Immaturus behersker fenomenet student

Studentteateret Immaturus viser frem sin hovedoppsetning «Den grønne ridder» frem til 22.november. Stykket er skrevet av regissør Elias Henriksen, og er en moderne adopsjon av 1400-talls diktet «Sir Garwin and the Green Knight». Et dikt som var ukjent for undertegnede, men som viste seg å ikke være en forutsetning for å forstå stykket. Immaturus lykkes i å forvandle diktet til en students sfære. 

En ung mann uten ryggrad

«Den grønne ridder» handler om Markus, en ung mann som har droppet ut av studiene, bor hjemme, og jobber på morens bowlinghall. Hans fremtid ligger der, men når moren heller velger å ansette en BI-student brister hans fremtidsplaner. Hva skal han gjøre nå? 

Pia Schjølberg, som Markus, er overbevisende. Ikke bare kan det være vanskelig å spille noen av det motsatte kjønn, men i tillegg får hun frem essensen av en ung rådvill mann med liten tro på seg selv. Følelsene kommer utenpå drakten.

Usikkerheten forsterkes når den mytiske mannen Oliver Green kommer bardust inn under familiemiddagen, og gir Markus et ultimatum. Stykket sin handling presenteres: Markus må finne seg selv. Om et år skal Green og Markus møtes i Det Grønne Kapell, og Markus skal fortelle hvem han egentlig er og Green likeså. 

Brage Stokseth er som født inn i rollen som Oliver Green (Norsk uttale). Faktene, språket og det lure smilet passer som hånd i hanske, kanskje litt for godt, når ettersom det også smitter over på en annen karakter han spiller. 

På jakt etter Oliver Green

Sjokkslagen etter besøket av Green tilkalles politiet. Likegyldig børster de av bekymringen til Markus, og hans familie, om Oliver Green. Politiet er mer opptatt av at de har sett Markus på en viral video, hvor han er i konfrontasjon med en vekter og sier de berømte ordene «Du kan ta min kvikklunsj, men aldri min frihet».

Vinteren blir til vår, og Markus flakker med blikket. Familien blir bekymret for Markus når han blir mer utagerende og paranoid. Green har tatt plass inne i hodet hans. Hvem er Green, og hvem er Markus? Spørsmålene driver han til vanvidd. Skal han ta sitt eget liv, eller konfrontere Green? Han satser på det sistnevnte. 

På jakt etter Det Grønne kapell hvor Green befinner seg, blir Markus ranet og banket opp, men funnet av paret Mitch og Rebekka. Mitch (spilt av Jonas Solen) ser ingen verdi i penger og legger all sin lit i en gudesikkelse av en mann som klarte å bytte en rød binders til rikdom. Konen Rebekka (spilt av Sofie Borne) har fått nok av Mitch sin galskap og vil skille seg. Hennes plan blir å ha samleie med Markus, i Mitch sin dyrebare grønne ridderrustning. Scenene hjemme hos det unge paret er blant stykkets høydepunkt, skuespillerne spiller overbevisende, og høster inn bra med latter fra publikum.

Studentvennlig stykke

Scenekunsten funker bra, med en dør i midten som tidvis er en dør, og ellers et skille mellom to separate scener. Teknikken er også på plass, og det er med på å forsterke de allerede intense følelsene.

Stykkets styrker ligger i aktualiseringen av det som har blitt et ordentlig studentstykke, samtidig som at tematikken om de usikre 20-årene er gjenkjennbar for folk langt utenom studentbergen.

Et gjenngående svakhet er det å finne et tydelig skille mellom karakterene som spilles av samme person. Andrea Nygaard (spiller moren og leder for ranet) klarte derimot det ved å glatt skifte mellom østlandsk og vestlandsk dialekt. Imponerende. 

Slutten av stykket er solid, men noe hastet igjennom. En fordel hadde vært å dvele mer ved tematikken, og latt hele karaktergalleriet få gitt sin siste finish. Uansett får vi håpe de fortsetter med selvskrevne stykker. 

Finner Markus seg selv til slutt? Kanskje er det best å avslutte med et sitat fra politiet på spørsmål om de har noen nye funn i saken mot Oliver Green. 

– Ingen oppdatering er en oppdatering i seg selv.

«Den grønne ridder» vurderes til en sterk B.