– Jeg har en frykt for sånn 8 til 16 hverdag

På uteserveringen til Kaigaten Deli sitter en dame mange allerede har fått et forhold til. Dina Storvik (29) er matanmelder i «Ete med BT» for Bergens Tidende.

Konseptet, er en bergensk versjon av «Vink» fra søsteravisen Aftenposten som ble lansert nå i august. Sammen med kollega Marcus Soddano skal Storvik teste hva Bergens mat- og drikkeopplevelser har å by på. 

Ikke nok med det studerer hun til å bli psykolog på Universitetet i Bergen.

En frykt for 8 til 16

– Jeg liker å ha mange baller i luften samtidig.

Slik beskriver Storvik livet som student og journalist på deltid. For henne betyr avslapping hjemmekontor, eller rett og slett et helt nytt prosjekt. 

Hun sitter sjelden stille, nå om dagen blir fritiden brukt til å spille inn podkaster, male veggene i leiligheten i sterke farger, og arrangere samlinger for venner, og venner av venner.

– Jeg kobler av med andre oppgaver, forteller Storvik.

Fra tidligere av har hun en bachelor i journalistikk fra Høgskulen i Volda. Valget om å flytte til Bergen for å gå profesjonsstudiet i psykologi, kom av en fascinasjon for byen og en trang til å oppleve noe nytt.

– Mange som har studert journalistikk har følt et press på å komme seg ut i fast jobb med en gang, det presset har ikke jeg følt på, ettersom jeg valgte å studere videre, sier hun.

Men om psykologistudiet er riktig valg for Storvik er hun ikke helt sikker på. Hun har for mange interesser og drømmer til å vite det. 

Det viktigste for henne er å ikke havne i det såkalte «hamstehjulet».

– Jeg har en frykt for en 8 til 16 hverdag.

Det er vanskelig for Storvik å være for lenge på ett sted. Hun har bodd mange steder i Norge, fra helt i sør til langt nord, og jobbet korte vikariater på forskjellige distriktskontorer.

– Jeg kan ikke jobbe fulltid, jeg må ha muligheten til å gjøre og oppleve nye ting.

Storvik har også tilbrakt mye tid i blant annet Frankrike og deltatt på vin-maraton i Bordeaux. Hun har vært på utveksling i USA og skygget psykologer på jobb i Ghana.

– Det var fine og viktige opplevelser, forteller hun.

Mye er tilfeldighet

At hun skulle bli matanmelder var litt tilfeldig for Storvik. Hun forteller at hun har vokst opp i et hjem «uten smak», og at mat aldri var noe hun satte pris på – utover det å spise for næringens skyld.

– Jeg har blitt genuint opptatt av å kunne koble seg til byen, og jeg elsker å «rate» steder på Google Maps, utbryter hun.

Storvik er kritisk til det hun beskriver som et negativt syn på folkeopplysningen gjennom sosiale medier. Tvert om synes hun det er en god måte å kunne nå ut til flere. Samtidig ser hun problemet med manglende kildekritikk på nett.

– Det er vanskelig å kunne være bevisst på det når man hele tiden møter feilinformasjon, men hvordan er man da kritisk? Jeg tror man må få kildekritikk inn med teskje, forteller hun.

Man må mase

For å få disse mulighetene har Storvik måttet sende ut mange søknader, men også mottatt mange avslag. Tiden hennes i Studentradioen i Bergen, brukte hun for å bygge opp erfaring. 

Ifølge Storvik er rådet for å få disse ettertraktede jobbene å mase.

– Da jeg søkte i P3 spilte jeg inn en radiosending på en minnepinne, og leverte den personlig til sjefens kontor i Trondheim. På døra var det satt en dildo og den knøt jeg minnepinnen rundt med noen av hårstråene mine, forteller Storvik.

Denne kreative handlingen gjorde at hun skilte seg ut fra mengden og landet jobben.

– Man må vise at man er ekte, det er dødskult!

Ettermiddagssolen steker på uteserveringen, og kun ett avgjørende spørsmål gjenstår. 

– Hvordan smakte maten?

– Den var bra og hadde kjempegode teksturer, men jeg savner litt mer smak, innrømmer hun.