Klesindustrien er en miljøversting. Disse vil være en motvekt

– Jeg trengte en jobb der jeg kunne tjene enkle penger. Jeg kan sy, og gjorde tilpasninger og reparasjoner for bekjente fra før av, forteller Stensland .

Stensland og Hemsett tar begge master i innovasjon og bærekraftig verdiskapning. 

Med bakgrunn som utvikler og interaksjonsdesigner gjorde de to engasjerte studentene virkelighet av planene. Lappe.no ble startet for tilpasning og reparasjoner av klær. 

Studentbedriften har etter hvert fått så mange oppdrag at de har bygget et nettverk av hobbysyere, som blant annet består av pensjonister i Bergen. 

– Målgruppen vår er jo unge folk som oss selv, men de som faktisk har brukt tjenesten vår er gjerne 40-åringer, sier Stensland. 

– Ja, det er skikkelig kult, svarer Hemsett. 

Kast mindre, reparer mer

I Bergen er det nå syv hobbysyere, der majoriteten består av pensjonister og mødre, som liker å sy. 

Ifølge Lappe er målet deres å få folk til å kaste mindre klær, reparere mer og være mer miljøvennlige. Stensland og Hemsett håper å kunne vokse og bli større sammen med hobbysyerne, men ser at det kan bli utfordringer med å kvalitetssikre dersom bedriften vokser. 

Det er ikke Benedicte Meydel bekymret for. Hun er seniorrådgiver i HVL Skape, som er Høgskulen på Vestlandet sin satsning på innovasjon og entreprenørskap.

– Lappe får kontinuerlig veiledning innen forretningsutvikling, slik som finansiering, hos en i teamet her i HVL Skape.

Hun mener dessuten at Lappe er et godt eksempel på ansvarlig innovasjon. 

– Behovet er der, og Lappe vokser. Vi heier på dem!

– Klesindustrien er bæsj

De unge gründerne er opptatte av klesindustrien er en miljøversting. 

– Klesindustrien er bæsj, mener Stensland. 

– Hva mener du med det?

– Fast fashion for eksempel: Når man bestiller noe på internett, og det ikke passer i størrelse, leverer mange det tilbake og så blir det kastet, forklarer  Stensland.

Ifølge en studie fra Internationella Miljöinstitutet i Sverige er det faktisk det som skjer hos billigmerkene.

Der kommer det fram at det kan lønne seg for klesbutikkene å kaste varen, i stedet for å selge den på nytt. 

Det prøver Lappe å være en motvekt til.

Hverdagsklær må også fikses 

Å kjøpe brukt har lenge vært i vinden, men de to syerne er likevel usikre på om det faktisk er noe som vurderes når favorittbuksa får hull.  

– Det er ikke så mange som bruker skredder. Jeg tror det er litt utilgjengelig. Det er reservert til de fine klærne du har, dress og bunad, sier Stensland.

– Hva slags plagg tenker dere Lappe er ment for? 

– Alt mulig. Vi håper jo egentlig mest på å få inn hverdagsklær, for folk er flinke til å ta vare på alt det andre, men ikke hverdagsklærne. De blir oversett, mener Stensland.

Hun  og Hemsett velger selv å reparere heller enn å kjøpe nytt. Buksa Stensland har på seg er fra bestemoren og har allerede vært en runde hos skredder.

– Hva er det rareste eller kuleste dere har sydd?

– Det var den ene pelskåpen. Det var helt sjukt, og hun skulle ta den med til Burning man-festivalen i Las Vegas. Det var en rift som vi måtte fikse, sier Emilie med et smil om munnen. 

HVL Skape

Lappe har fått hjelp fra HVL sitt program for nye bedrifter. Meydel setter pris på at Lappe satser miljøvennlig. 

– I HVL Skape er vi opptatt av bærekraftige og samfunnsnyttige prosjekter, og synes det er gøy å se at våre studenter også er det.  

Hun forklarer at HVL Skape ikke gir økonomisk støtte til de nye bedriftene, men gir hjelp til søknader for å samle inn penger.

– Man kan for eksempel få opp til en million kroner fra Innovasjon Norge sin STUD-ENT ordning, avslutter Meydel.