Studentene trives godt: – Det er hyggelig å se

– Psykisk helse har blitt et større tema i media, som jeg tror har gjort det lettere for studentene å snakke om følelser og hvordan man har det. Spesielt for gutter tror jeg dette er viktig, sier Sondre Foyn Vågseter. 

Jusstudenten er i gang med sitt andre år på studiene, og var leder for faddergruppene på det juridiske fakultetet. 

Vågseter er glad for å se at studenter har fått det bedre, ifølge SHoT-undersøkelsen som ble presentert på tirsdag. Han mener at åpenhet kan være en årsak til at studentene har det bedre.

Han trekker fram fadderordningen og andre lokale samlingspunkter som effektive tiltak, som kan ha påvirket studentenes velvære til det bedre. 

– Det viktigste er at man får en trygg møteplass når man begynner på studiene, der man føler seg ivaretatt, og møter andre som er interessert i det samme som deg. 

Vågseter forklarer at starten ofte er viktig for trivselen, og etter hvert blir det lettere å utforske studentlivet mer på egen hånd.

Tydelig bedring

Årets Studentenes helse- og trivselsundersøkelse viser en tydelig bedring i studentenes psykiske helse og livskvalitet. Undersøkelsen har blitt gjennomført hvert fjerde år siden 2014, som viser store endringer fra forrige runde i 2022.

• 73,3 prosent oppgir nå middels eller høyere livskvalitet, det høyeste nivået siden 2010. 

• Samtidig har andelen studenter med større psykiske plager falt fra 25 til 21,3 prosent. 

• Ensomheten ser ut til å være på vei ned, andelen som svært ofte savner noen å være sammen med, har gått ned fra 29 til 18,5 prosent.

Viktig med inkluderende arenaer

På det juridiske fakultet har fadderene bidratt med å skape godt samhold for studentene, og de har særlig jobbet for at de som ikke drikker alkohol også skal føle seg inkludert.

– Det hadde vært fint med et tydeligere rusfritt tilbud hvor det var lettere for de som ikke drikker, å bli kjent med hverandre og møte hverandre. Vi har hatt rusfrie arrangementer hver dag, sånn at alle føler seg inkludert. 

Han understreker at på jussen har de vært opptatt av å være åpne for alle. 

Alle studentene er ulike

– Dette er veldig gode nyheter, sier Magni Andrine Nord når hun får høre om SHoT-resultatene. 

Hun er enhetsleder ved studieenheten på Fontenehuset i Bergen. De tilbyr støtte til mennesker med psykiske helseutfordringer på veien mot arbeid eller studier. De har også en egen enhet for studenter, der alle kan komme inn for hjelp med å strukturere studiehverdagen.

– Hver eneste student som kommer hit, er ulike, og det er ulikt hva de strever med. For noen er det ensomhet eller psykiske helseutfordringer, for andre er det bare det å klare å komme i gang med studiene, å strukturere dagene og å lage leseplaner. Det kan også være mistrivsel hjemme, at de bor i et kollektiv der det er vanskelig å konsentrere seg.

Nord påpeker derfor at Fontentehuset er et fristed, der man kan fokusere. 

Hun er ikke overrasket over tallene, og mener at det tydelig har vært en satsing fra staten på psykisk helse.

– Studentene har mange lavterskel tilbud de kan benytte seg av. Det finnes gode rådgivningstjenester, og fakultetene er flinke på å tilby studieveiledning og fellesarenaer for studentene. 

Nord forteller at studieenheten deres har merket økning ved at de jevnlig får inn studenter gjennom samarbeidet med Sammen Psykisk helse, og at flere blir kjent med deres tilbud. Hun mener likevel at vi har en vei å gå.

– Det er viktig å tenke at vi ikke må gi oss bare fordi tallene er gode nå, det er fortsatt en stor andel som har det vanskelig. Vi må bare fortsette å jobbe med å styrke studentenes psykiske helse på alle de områdene der vi kan.

Inkludering er viktig

Der Nord mener at statlig støtte og ressurser er viktig, er Vågseter opptatt av hva den enkelte student kan gjøre for at flere skal få det bedre.

– Det kan gjøre en stor forskjell hvis man føler seg sett og inkludert. Det er mange færre som er utenfor hvis de sosiale gruppene man er med i, er flinke til å inkludere hverandre, sier jusstudenten.