Lettbeint humor om en puslete mann og en litt for dominant kvinne

For de som aldri ble helt lei av å høre om Erna Solbergs mann, Sindre Finnes sin aksjeskandale, har det endelig kommet en satirefilm om det. I «Ingen kommentar» parodieres ekteparet under de ikke så diskré navnene Alma Solvik og Sondre Bortnes. 

Med jernhånd rundt mammadalten

Sondre er en kjedelig og småklein fyr uten ryggrad. Hele hans eksistens og tilstedeværelse er ubemerkelsesverdig, og man får fort sympati med denne stusselige karakteren. Han blir kastet under bussen som syndebukk, men er også en patetisk og rådvill en. Alma derimot, er en jernkvinne med stålkontroll. Hun har til og med et fast kodeord for å få Sondre til å tie, slik man setter smokk i munnen på en baby. 

Parforholdet deres ligner forholdet mellom en mor og en litt trassig mammadalt; han kan være vanskelig, men hun føler også på en uendelig omsorg og forsørgelsesinnsikt ovenfor denne ynkelige mannen. «Bak enhver sterk mann står en enda sterkere kvinne», men det gjelder tydeligvis ikke andre veien. Det er ingen tvil om at Erna er stjerna, eller som filmen sier: Alma er palma. Sondre bare eksisterer i skyggen, man kunne nesten tro Sindre ikke finnes.

Litt for lettbeint humor 

Kan man lage god satire om en skandale som allerede er blitt tullet med i årevis? Erna Solberg er i seg selv en såpass «meme-bar» person, som gjennom årene har blitt avbildet i mange spenstige scenarioer i sine oppdrag for å innhøste poeng for folkelighet. Med andre ord er det mye å ta av, og mye som kan tulles med – enda mer enn hva man ser i denne filmen. 

Handlingen kan til tider føles litt flat og repetitiv. De konkrete scenene og hendelsene falmer i minnet, og i etterkant sitter man bare igjen med parodiene og vitsene. Samtidig slår gode, gammeldagse politiker-karikaturer sjeldent feil, særlig ikke når det også er ekteskapet som blir karikert. «Ingen kommentar» gir et forestilt, satt-på-spissen innblikk i livene deres bak lukkede dører. Fantaserer du om å se Alma initiere til samleie med Sondre, rappe, og lage en sytete valpelyd når ekteparet gjenforenes etter å ha vært uvenner? Da er det denne filmen du skal se! 

Det er en imponerende balanse å parodiere og samtidig forbli upartisk jevnt gjennom, og det er forfriskende å se politiske figurer fremstilt på en så lettbeint måte. Humoren kunne imidlertid ha vært desidert skarpere, selv uten å være direkte politisk. Det er eksempelvis en scene der den udugelige nestlederen snakker om at partiet «scorer bra på god stemning, frihet, fest og finans til folket», men at dette utad går under mer anstendige politikerbegrep som: selvstendig frihet og den slags. 

Dominerende kvinner

Humoren og handlingen drives fremover av den sterke tilstedeværelsen til den pragmatiske, vågale spin-doktoren Karianne Moen, spilt av Pia Tjelta. Politikk fremstilles med god hjelp fra hennes karakter, som et maktspill om å manipulere narrativ til sin favør, koste hva – eller hvem – det koste vil. 

Mellom linjene ligger også en subtil kommentar om kjønnsroller: Mennene er tafatte og veike, mens kvinnene er beinharde og ubeskjedne, og i Kariannes tilfelle ikke styrt av annet enn ren målbevissthet. I en scene rømmer Sondre til hytta med kompiser, hvor de i beruset venninne-stil prøver å gjenreise hans «divine masculine awakening» – som en husmor som har mistet seg selv i mannens karriere.

Tilgjengelig underholdning

Likevel er det behagelig hvor tilgjengelig filmen er, selv for de som ikke brydde seg nok til å ta et dypdykk i nyhetskanalene da aksjeskandalen til Sindre Finnes fant sted. Man trenger ikke være politisk interessert eller følge med i nyhetsbildet for å ta de allment gjenkjennelige referansene, som Ernas gammel-dame dance moves eller Sylvis monotone sunnmørsdialekt. 

«Ingen kommentar» har knapt med skarpe kommentarer å komme med, men i likhet med det politiske partiet i filmen, scorer den høyt på god stemning, frihet og fest.