– Litteraturen minner oss på at vi ikke er maskiner

– Jeg er jo fra Sandnes så jeg vet hvordan det er, svarer Janne Stigen Drangsholt. 

Journalisten og fotografen som begge er fra Stavanger nikker anerkjennende. 

Drangsholt er professor i engelsk, og er årets foreleser for Arebrotforelesningen. Hennes mål å senke lista og tilgjengeliggjøre litteratur for alle. Også for dem som er fra Sandnes.

Forelesningen er et årlig arrangement, arrangert av Universitetet i Bergen og Studentersamfunnet for å minnes Frank Aarebrot, og hedre den muntlige formidlingstradisjonen. Drangsholt skal forelese om den litterære dystopiens historie, en sjanger som beskriver et sted som er verre enn vårt. 

– Det er mange som syns at dystopi er litt deprimerende, men for meg så har det en beroligende virkning.

Dystopien kan ses på som en aktivistisk sjanger, forklarer Drangsholt. Litteraturen advarer, og forteller at vi kan unngå dette scenarioet hvis vi er villig til å endre oss.

– Jeg tror at denne roen kommer av at det ikke har skjedd ennå. Det er håp i det. Vi er jo fremdeles her.

Litteraturen er lagdelt

Med en verden i stadig bevegelse, ønsker Drangsholt å minne oss på hvilken kunnskap vi kan hente ut fra litteraturen. 

– Magien med litteraturen er at den er lagdelt. Den åpner bevisstheten til alle nyanser. 

Hun forteller videre om hvordan vi i vår moderne verden er preget av en rasjonalisme og effektivitet som har skapt et rammeverk for hvordan vi opererer i verden. 

– Men litteraturen, den er aldri så enkel. Den lar seg ikke redusere til noen få slagord.  

Drangsholt mener det er skandaløst at litteraturen er blitt redusert til en hobby, fordi det er mye å lære av å lese. Litteraturen er viktig fordi den er gjenkjennelig, men hun påpeker at det er spesielt viktig de gangene historien ikke er gjenkjennbar. 

– Litteraturen minner oss på at vi ikke er maskiner, det er et slagord! Derfor tenker jeg at vi må trykke opp t-skjorter, ler Drangsholt.

Menneskelig fantasi og mekanikk

Det kan virke som at mange svar ligger i litteraturen, men likevel varsles det om et dystopisk fremtidsscenario som skjer nå, hvor folk ikke leser lenger. Drangsholt derimot mener at lesekrisen er på vei til å snu. 

– Jeg tror at tidsånden er i ferd med å endre seg.

Selv mener hun at det bare er en viss mengde med skjermtid vi orker av gangen. Folk vender tilbake til bøkene, nettopp fordi de ønsker å legge bort skjermen.

– Fortelling har eksistert siden tidenes morgen, de er viktige for å forstå oss selv. TikTok er veldig flinke på å fortelle en god historie veldig raskt, men jeg tror ikke at vi er lagd for tusen raske historiene på én dag. 

– Vi vil ha noe som varer litt lenger, hvor vi kan bruke vår egen fantasi og vår egen mekanikk til å forstå og leve oss inn i. Derfor tror jeg at folk kommer tilbake til bøkene. 

Kapitalismens visuelle rammeverk

Drangsholt peker på at vi nå er i en ny fase av den litterære dystopien, hvor fremtidsscenarionene ikke lenger er så langt fremme i tid. Kanskje bare fem minutter. Likevel er det vanskelig å se for seg alternative virkeligheter. Hun trekker frem teoretikeren Mark Fisher som peker på at kapitalismen er blitt et rammeverk for livet, slik at det også er vanskelig å forestille seg noe utenfor disse rammene.

– Det er derfor slutten i «The Hunger Games» er Katniss som sitter på en fin eng. Det er sikkert fint på den engen, men hva finnes om det ikke finnes kapitalisme? Det vet vi ikke.

– På et eller annet tidspunkt kommer det til å være noen som klarer å visualisere noe annet. For det er der alltid, men det er ikke meg, smiler Drangsholt.

–Nå eksploderer hodet mitt

I dag er Drangsholt professor på Universitetet i Stavanger, men hun studerte først på UiB. Hun forteller med stort engasjement om forelesningene til Randi Koppen, og hvordan det føltes som om hodet skulle eksplodere under timene. 

– Det var en følelse av at dette er det smarteste jeg har hørt, og at du samtidig føler deg veldig dum. Dette er et nivå jeg aldri kan nå, så da kan jeg likeså godt bare legge meg i boden, ler Drangsholt.

Slik ble det altså ikke, og i dag er Drangsholt selv blitt en populær foreleser.

– Den kunnskapen du får når du går på forelesning er det beste som fins! Det er derfor jeg har lyst til å jobbe i akademia selv. 

Lesetips

Til studentene som gjerne vil lese mer enn bare pensum, kommer Drangsholt med tre bokforslag.

«Autum», skrevet av Ali Smith

– Det er en samtidsroman, som er spennende å lese. Man tenker, hva er dette egentlig? Er den verden vi lever i, så problematisk? Du som leser føler på en slags fremmedgjøring, og det er veldig interessant. 

«De fem små grisene», av Agatha Christie

–Agathe Christie er gøy, fordi på et eller annet tidspunkt sier noen: Det er noe som ikke stemmer helt. Men jeg klarer ikke å sette ord på hva det er. 

– De som faktisk har gjort det er normale først, men så er det et eller annet som får dem til å få et «breakdown», og så bare begynner å drepe folk. Og det elsker jeg!

«The wall», skrevet av Marlen Haushofer

– Det er en dystopisk roman, som handler om en dame i Østerrike som våkner opp, og plutselig er det en vegg rundt byen. Hun kommer seg ikke ut og må finne ut hvordan hun skal overleve.

– Jeg bare tenker sånn: Ja, jeg hadde dødd med en gang.