Mitski eksperimenterer på loftet, lytteren venter i kjelleren

Siden japansk-amerikanske Mitski entret indie-scenen i 2012 med Lush, har hun fremstått som sær, sorgfull, sjangermessig ubestemmelig og svært, svært begavet for sin hengivne fanskare. Med den trollbindende «My Love Mine All Mine» fra 2023 fikk hun sitt største kommersielle gjennombrudd hittil. 

Hiten er et unntak – Mitski virker ikke særlig opptatt av å nå massene. Da hun varmet opp for superstjernen Harry Styles under «Love On tour» et par år tilbake, rapporterte flere av Styles’ fans at den ukonvensjonelle koreografien hennes skremte dem vekk. Konsertfilmen The Land (2025), fikk fansen kun én dag på å se på utvalgte kinoer. Å dyrke det kunstneriske og det eksklusive er klassisk for artisten. Om det alltid hever musikken, er en annen sak.

Etter syv album med kultstatus, er spenningen høy når indie-rockestjernen nå er tilbake med Nothing’s About to Happen to Me. Albumets tittel stemmer kanskje overens med Mitskis selvoppfatning, men lytteren vil tvert imot kjenne at ganske mye er i ferd med å skje.

Fri i storbyen

Vi åpner med «In a Lake»: en americana-låt om å føle seg fanget i seg selv, fortalt gjennom det å bo i en liten by kontra en større. Storbyen er som en elv – du kan svømme på ryggen og omfavne den evige foranderligheten, trygg fra fortidens flauser og «walks of shame». Tematikken gir assosiasjoner til den mer pubertale «Brand New City» fra debutplaten. Nå utstråler Mitski modenhet, både stemme- og produksjonsmessig. Det som starter som en nedstrippet vise med banjo og trekkspill, bygges opp og løses opp i et voldsomt orkester – et vakkert, teatralsk forventningsbrudd. 

Manisk mobilavhengighet

Elven driver oss videre til den absurde, psykedeliske singelen «Where’s My Phone?». Temaet er dissosiasjon, hvor Mitski tyr til scrolling for å koble av følelsene som en reaksjon på angst eller stress. Her får vi skjermabstinenser uten like; bråket (og manien) bare vokser og vokser, til lytterne er fullstendig dratt inn i et paranoid, klaustrofobisk sinn. De harde gitarene fra Bury Me at Makeout Creek er tilbake. Låten er også hjemsøkt av stemmer som gjentakende roper «Pa-Pa-Pa». Det blir for mye for en enkel anmelder, som ønsker å hoppe av spøkelsestoget og mobiljakten, og foreslår at Mitski bytter ut scrollingen med håndarbeid, for eksempel? 

Elegant bossa nova

Vi gjør et hopp til den langt mer behagelige, bossa nova-inspirerte «I'll Change for You» – uten tvil albumets høydepunkt. Mitskis motsetninger kommer tydelig frem i singelvalgene. Mens «Where’s My Phone?» er hard, forstyrrende og utilgjengelig, er «I'll Change for You» elegant, sår og lett håndgripelig for lytteren. Låten illustrerer ærlig desperasjon: å beruset ringe den man elsker og erklære at man er villig til å endre seg for dem. 

Et ensomt loft

Hele albumet virker å være skrevet fra et ensomt, nedstøvet loft. De som hører på Mitski for å bade i nattemørket, skuffes ikke: «I ride through a tunnel, and it’s dark the whole way», gjentas det i «If I leave» med en vokal som oser av sårbarhet og lengsel, over stadion-aktige trommer. Det er emo, det er klaustrofobisk, det er «camp» – TikTok-editsene lager seg selv. 

I «Dead Women» grenser mørket til det komiske når groteske selvmordsfantasier spilles ut over uforutsigbare, uhyggelige gitarakkorder. Dette er kjente trakter for artisten, som har langt mer melodiske, men like sorgfulle skatter i katalogen som «I Bet on Losing Dogs» og «Your Best American Girl». 

Mitski vandrer mellom det sørgelige, isolerte og det dundrende rovdyraktige, med americana-twang, alternativ rock og primalskrik. Nothing’s About to Happen to Me er en spennende lytteropplevelse, men mangler de virkelig gode melodiene som bygger gangbro fra teksten til sjelen, noe indie-rockeren tidligere har mestret. 

Karakter: C