På Grønland er selv Jesus en skandinaver

I vår tid, preget av storpolitisk støy, er det fort å tenke at en utstilling som tematiserer Grønland er et hastig svar på debatten om amerikansk aggresjon – sannheten er imidlertid en litt annen. Galleriet har kuratert og planlagt denne utstillingen i over to år, som en del av Universitetsmuseets markering av det dype historiske forholdet mellom Grønland og Norge, som etablerte øyas første europeiske koloni. 

– Den kolonien er nå en klassiker et sted, nemlig i bøker om kollaps, den gikk til helvete, eller for å være litt mer lokalspesifikk, den gikk ad undas - til bølgene, som det betyr på latin.

Dette forteller Iver B. Neumann, direktør for Fridtjof Nansen-instituttet, under åpningsforedraget som ble holdt til utstillingen. Han peker på en rekke grunner for at den norske kolonien forsvant, men en av hovedårsakene var det anspente forholdet med lokalbefolkningen - noe som fortsatt er problematisk i dag og fungerer som utstillingens røde tråd. 

Fremmedgjort i eget land

– Min video, my first coin, handler om observasjoner jeg gjorde som barn. Da jeg vandret rundt i min egen by, forteller Julie Edel Hardenberg mens vi står foran et av verkene hennes.

Hun er på plass i utstillingen med en håndfull av sine tidligere arbeid, som utforsker den grønlandske identiteten under dansk styre. I videoen hun omtaler, tematiseres opplevelsen av å ikke være helt hjemme - fra myntene i lommen, som bar et fjes til en dronning hun ikke kunne kjenne seg igjen i. Et europeisk ansikt som også ble båret av statuene i byen

– Da jeg vandret rundt i min egen by, observerte jeg monumentet over Hans Egede. Jeg så at hans kropp var veldig annerledes enn min, forklarer hun.

Dissonansen mellom selvet og samfunnet idealet, prydet ikke bare myntene, eller statuene i gatene. De fortsatte også også inn i kirkerommet, der blonde engleskikkelser med blå øyne og store vinger preget motivene på veggene - Selv Jesus Kristus var ikke spart for å bli portrettert som en dansk skandinav forteller Hadenberg.

– Så jeg begynner å undre meg, og i min undring ser jeg at min kropp ikke ligner deres. Hvem er jeg så? 

Gjennom oppveksten fikk hun føle hvordan språket, arkitekturen og selve samfunnsstrukturen drev en slags usynliggjøring av henne selv og de som lignet 

– Ditt språk er feil, din kropp er feil, din overbevisning er feil. Det føles som om man ikke helt eksisterer, og det gjør noe med ens forstand. 

Opplevelsen av fremmedgjøring er noe som har preget flere av verkene hennes, også de som ikke er med i denne utstillingen.

Før hun må videre til foredraget, viser hun oss et av de siste arbeidene hun har med. Et bilde av seg selv sammen med sine søsken, fra hennes danske fars side og hennes mors side.

– Det handler om når geografiske områder blir kolonisert, så endres også gruppene, etnisitetene. Det er ikke bare landskap som blir farget av kolonisering, kroppene også.

Det Grønlandske imperiet

Det er en hard kontrast som først møter gallerigjestene i det en stiger opp marmortrappen. I det som tidligere var Norges Banks lokaler i byen, står de polerte søylene med akuntusblader og vitner om en annen tid - i et rom som nå er dedikert til samtidskunst.

På provisoriske oppsatt gipsvegger henger propagandaplakatene laget til en fiktiv grønlandsk imperiehær - plantegningene til en inuittkajakk med raketter og en flytende isbre med atomreaktorer. Masseødelegelsesvåpen ment for å skaffe seg verdensherredømme. 

Det er Asmund Havsteen-Mikkelsen som er en av kunstnerne bak dette verket, som så dagens lys tilbake i 2004, som del av utstillingen Melting Bariccade - laget i en tid da danske tropper kjempet krigen nede i Irak. Verket kan både sees som del av en postkolonistisk kritikk og som en kommentar i spørsmålet: hva er det egentlig verdt å gå til krig for? Alt pakket inn i tung ironi og referanser til pop- og grønlandsk kultur.

– Så dere har nesten laget deres eget lille univers?

– Ja, på en eller annen måte - altså en absurd, over-the-top spekulativ kamp-krigs militær maskin,forteller Havsteen-Mikkelsen mens han peker mot en tegning av et massivt flytende isfjell drevet oppe av atomreaktorer

Havsteen-Mikkelsen forklarer at innbakt i alt det absurde, så er det fortsatt mye samfunnskritikk som ligger i verket. Noen litt mer direkte enn andre, som en video som vises i det lille militærteltet sentralt i utstillingslokalet 

– Det var også en kommentar til at Danmark på den tiden var i krig nede i Irak, om man hører talen der inne så handler jo den om at Grønland bringer fred ved å flyge et stort isfjell ned for å kjøle det hele ned, så det er noe spekulativt fantasiaktig over det.

Ved spørsmål om navnevalget for utstillingen «Memory in motion» trekker han frem Norges historie på Grønland.

– Man kan si at hele kolonisering av Grønland faktisk startet med Norge, man seilte fra Bergen. For det var mange arktiske ekspedisjoner fra Norge. Det at Norge faktisk har vært en kolonimakt, ligger lite i landets selvforståelse i dag, så man setter i gang en gjenfortolkning av sin egen fortid.

Det kan nesten sees på som en del av et større forsøk på å reaktualisere den norske kolonihistorien, og den tiden hvor Norge selv forsøkte å skaffe seg oversjøisk territorium.

– Så det at USA vil ha Grønland er ikke noe fremmet for Norge, sier Havsteen-Mikkelsen.

– Dere har jo selv prøvet at ta det, har dere ikke? Smiler kunsteren lurt før han legger til:

– Så det er nok det, som «Memory in Motion» handler om, at vi prøve å sette liv i noen fortidsforestillinger, kan man si det slik?