– Rett og slett ganske kjedelig

Hvordan står det til med musikken på vestlandet? Studvest har hørt gjennom fire av vårens nyutgivelser for å se hva som rører seg.

L.U:N.A: Og broren Leo er blant nyutgivelsene.
Publisert Sist oppdatert

L.U:N.A - «KUN MEG IGJEN»

«Kun meg igjen» ble sluppet helt på slutten av mars, og er den norsk-franske bergenseren sin andre EP. Den består av seks poplåter med et ganske avdempet uttrykk. Vokalen flyter til dels inn i det instrumentelle og musikken har gjennomgående et metallisk og svevende uttrykk. Musikken er behagelig å lytte til, noe som skyldes både synthen og den myke vokalen. Dessverre blir det til tider litt for repetitivt og enkelt, jeg savner overraskelser i låtene. En del av melodiene er rett og slett ganske kjedelige, og det hele blir litt for forutsigbart. 

Det er ikke den samme intensiteten, variasjonen og unike preget som i L.U:N.A sitt første album, «Mon Anomi». Til tross for dette er heldigvis et par av sangene mer «upbeat», noe som både krydrer sangene og kler stilen godt. Og så må det nevnes at hun har en helt nydelig stemme. 

Casiokids- «Brunsniggelen / Tid for hjem» (EP)

Elektropopbandet Casiokids har varslet comeback, og nylig slapp de en dobbeltsingel før albumet kommer i høst. Begge har repeterende fraser med synthesizer, men to ganske forskjellige uttrykk. I «Brunsniggelen» ligger vokalen oppå det instrumentelle, og det melodiske refrenget er lyst, svevende og sentimentalt. Sangen har en god oppbygging med en intensitet som tar seg opp. Selv om verset gjentas, blir det ikke kjedelig av den grunn. Dette skyldes de ulike variasjonene, og de uvanlige instrumentene som skaper særpreg. 

I «Tid for hjem» skiftes stemningen brått til en house-aktig beat og synth i melodilinja. Vokalens ulike funksjoner løfter låta veldig. Først blandes den inn med det instrumentelle med en repeterende frase, og i refrenget legger den seg oppå det instrumentelle med en tydelig melodi. I likhet med «Brunsniggelen» er denne sangen også melodisk, svevende og med repetitive fraser, som igjen balanseres av det følelsesladde i melodilinja. Casiokids leverer med to fengende låter. 

SKAAR- «Mad Women»

Hilde Skaar er en ung musiker fra Stord som allerede har oppnådd stor suksess. Hun har blant annet vært nominert til «årets nykommer» i P3 gull og vant i fjor Spellemannsprisen i klassen «årets låtskriver» med albumet «Mad woman». Nå har hun samlet seks av sangene fra dette albumet i en ny EP, kalt «Mad women»4. Dette er en god blanding av rolige og upbeat låter. De rytmiske låtene har et elektronisk preg og får det til å rikke i dansefoten. Det instrumentelle løfter sangene, eksempelvis med crisp-effekten «I Follow your heart», som melodisk er ganske kjedelig. 

Det lyriske i denne låta oppleves også ganske banalt. På tross av mange repetisjoner sliter jeg med å få sangene til å sette seg. Likevel er det helhetlig en god driv og energi. Det gjør albumet verdt å sjekke ut. 

Maylen Rusti - «Sammen med deg»

Maylen Rusti sitt nye album består av en god blanding indiepop feelgood-låter. De har god oppbygning og melodisk variasjon innad i låtene, som gjør det spennende å høre på. Noen mer sentimentale innslag dreier seg rundt dypere og eksistensielle spørsmål, eksempelvis «Bak fasaden» og «Balanse». Albumet består av flere veldig catchy og komplekse låter. Lydbildet matcher tekstene godt, for eksempel gjenspeiles det tekstlige i «Drømmeland», med den flytende instrumentalen bak. Det rytmiske og harmoniske spiller også godt på lag og hekter på lytteren. De aller fleste sangene setter seg, så alt i alt er dette en veldig fin lytteropplevelse.

Powered by Labrador CMS