Søvnig? Her er Bergens beste sovebibliotek

Vi har kommet til perioden med lange, mørke dager på biblioteket. Dagene starter tidlig, med forelesninger, og planer om å sitte lange dager for å forberede seg. Noen av oss har også stamina nok til å begi seg ut på en såkalt «all-nighter». Studentene sitter med energidrikke, matpakke og motivasjonssnacks. Så kommer ønsket om en middagslur. Finnes det et godt sted for en blund inne på bibliotekene i Bergen?

Tøfler på samfunnsvitenskapelig bibliotek

Journalisten innså fort at nattelivet i Bergen ikke akkurat flommer over av døgnåpne bibliotek med mulighet for en «all-nighter». Faktisk var SV-biblioteket i Fosswinckels gate det eneste lyspunktet i mørket. 

Den første observasjonen ble gjort utenfor bygget. I vinduskarmen i andre etasje ligger studenter horisontalt i lett søvn, med bestemors strikkasokker pekende opp fra sofakanten. Ut av inngangsdøra kommer en student med tøfler i vesken. Den energien går igjen. Som eneste døgnåpent bibliotek, er det tydelig at dette er plassen for folk som planlegger lange økter. 

Flombelysning og konsentrert stemning på Realfagsbygget

Som en gate med lyktestolper, viser studiebåsene deg veien inn på Realfagsbyggets bibliotek. Her er det gode muligheter for å jobbe, men de er også designet slik at man enkelt kan ta en skjermet lur ved behov. 

Ved inngangen til biblioteket slår det skarpe, hvite lyset deg i ansiktet. Her er infrastrukturen tilpasset målet om å holde trøtte studenter våkne. Det er ikke mulig å duppe av. Ingen av studentene er kledd for kosestemning: ikke rart når dette biblioteket tvinger dem til å gå hjem senest klokken 23:00. 

Mye føtter å se på humaniora biblioteket

Biblioteket inviterer, nærmest oppfordrer deg til å ta av skoene, for å virkelig være en del av en rolig og mediterende atmosfære. Her er det lenestoler så langt øye kan se. Studentene sitter behagelig med føttene så høyt på bordet som det er mulig, noe som resulterer i en holdning som kan minne om en saccosekk. Temperaturen er perfekt og lyset er lunt og behagelig. Hadde det vært mulig å ta en «all-nighter» her, er risikoen for å sovne svært stor. 

Mørket inntreffer for tiden allerede klokken 17:00, så om du faller for fristelsen kan man ta en liten lur i sakkosekkene under trappen. På et vakkert maleri står det skrevet i løkkeskrift: «This is your place, an oasis where you can relax. Take of your shoes and enjoy yourself and the art of living».

Jussen, som en lekeplass

Gangene fylles av ekko fra boots og skinnsko som klikker og klakker. Lyden følger deg opp og ned trappene til et godt utvalg av leseplasser. 

Her er det flere etasjer å velge mellom. Alt fra lesesaler med harde stoler, sakkosekker og sofabenker. Dersom du skulle kjenne litt på hjemlengselen finnes det også båser i form av hus. Dessverre finnes det ikke en nyoppredd seng der. Hvis du virkelig vil holde deg våken kan jeg anbefale å lese under pingpong-bordet som finnes på Straffbar. 

Sydneshaugen skole, et spøkelseshus?

Det må sies at journalisten er en engstelig type som er forsiktig med å se skrekkfilm. Det kan også hende at journalisten nylig har sett The Conjuring, noe som kan ha hatt effekt på inntrykket.

Dersom disse veggene kunne tale, tror jeg de kunne fortalt deg noe. Energien til bygget endres så fort solen går ned og Sydnehaugen trer inn i natten. Bygget fra 1921 er tomt, og gangene bærer på ekkoet av stemmer langt borte fra. Her på Sydneshaugen er de sparsomme på strømmen, hvor blir det av lyset i dette bygget?

Lesesalen befant seg opp trapper, bort en gang, og til venstre. Du fortsetter inn en annen gang, før du når en heis. Den gikk så sakte at det ble åpenbart at heisen var en betalt skuespiller i en skrekkfilm, og det tok ikke lang tid før knappen for å åpne døren ble trykket på som om livet sto på spill. 

Så kom vi til et rom så lyst, som du aldri har opplevd lyset før. Med plaststoler så langt øye kan se er det klart fra første stund: Her er det ingen muligheter for en lur. Kanskje like så greit, for sovner jeg her er jeg redd for at jeg aldri våkner igjen.

Barndomsdrømmen på Høyskolen Kristiania

Journalisten kom seg så langt som til Kristiania. Her kryr det av leseplasser, men hvordan ligger det an med soveplasser? Om du er traumatisert av gjenferdene på Sydneshaugen, er det her mulig å gjemme seg i en mørk bunker i kjelleren av bygget med en kald trøstepils i hånden. 

I noen etasjer over, ventet det som lenge har vært etterlengtet. Helt siden barndommen. En dyp huske som henger fra taket, stappet med puter. Denne synker man ned i, og havner fort i dyp søvn. 

Konklusjon

Man kan altså konstantere at det er flust med sovemuligheter. Er det bare et luksusgode eller er det egentlig et tveegget sverd? Burde ikke arkitektene bak kunnskapshusene stimulere til dyplesning og tilrettelegge for akademisk prestasjon? Tja, vi er vel voksne anvsarlige mennesker, og en liten middagslur er vel greit inniblant.

– Jeg drømmer fortsatt om husken på Kristiania.