Touki: Et revolusjonert kunstkollektiv i Bergen

I en sofa på Vågal sitter Rakeb Erana,Safia Hashi og Elssa Gebre. Sammen utgjør de tre av medlemmene i Touki. 

Touki startet som en møteplass. De formidler alternative kunstformer og arrangerer workshops og musikksamlinger. Hashi forteller at initiativet sprang ut av lengsel etter et sted rettet mot dem.

Svart kunst og politikk

Kollektivet utforsker sammenhengen mellom svart kunst og politikk. Erana mener at svart kunst i seg selv er politisk, ved at det stiller spørsmål ved etablerte samfunnsforhold. 

– Det er en av de vanligste kunsttypene, men den er ikke konvensjonell” sier hun.

Erana forteller at når Touki omtaler seg som revolusjonære viser de til at kunsten de skaper og viser fram skal være et opprør – utenfor etablerte rammer.

– Det er litt corny å si banebrytende, men dette er ikke det man ser i kunstoffentligheten, sier hun. 

Hashi understreker betydningen av å utfordre majoriteten:

– Majoriteten har ikke godt av å bare leve i sin egen boble, for den boblen er verken god eller raus, sier hun.

Samtidig understreker hun at de ikke driver med kunst, eller har etablert Touki, for mangfold alene: 

– Vi gjør ikke dette bare for mangfoldet. Vi har rett til å delta i kunsten, rett til å uttrykke oss på vår måte, og å bli anerkjent for det, sier hun.

Kunst som del av hverdagen

Hashi ønsker å gjøre kunst mer tilgjengelig, særlig for unge.

– I somalisk kultur er kunst mer hverdagslig. «Alle» driver med poesi, forteller hun.

Dette opplever at hun mangler i Norge, hvor kunst i større grad er bundet til institusjonene. Hun tror at alle kan være kunstnere, og har noe å uttrykke.

Å ta plass i kunstfeltet

Erana forteller at hun har opplevd å skille seg ut i kunstneriske arenaer.

– Det kan jo være ubehagelig, at man er for show. sier hun. 

– Eller at det blir et «statement» at man er der, legger Gebre til. 

Touki har derfor jobbet med å tørre å ta plass.

Flere av medlemmene av Touki er studenter, men ingen av dem studerer kunstfag. Hashi studerer psykologi og Erana studerer fysikk. Gebre forteller at hun tidligere tenkte at man måtte ha en grad innenfor kunstfag for å kunne si noe om kunst. Hun tror det er positivt at de har hatt en annen vei inn i kunstverdenen, fordi det gir dem et annet perspektiv. Erana forteller at de etablerte kunstutdanningene ikke er en plass hun ville følt seg hjemme i.

– Det er en veldig rigid struktur, med forventninger om at du gjør ditt og datt.

Erana opplever at personer i det etablerte kunstmiljøet ofte er positive til Touki, men hun stiller spørsmål ved at de ikke da selv tar ansvar for å øke mangfoldet, og å utfordre etablerte rammer på egne arenaer. Hashi legger til at det ikke burde ha vært nødvendig at de lagde Touki for at de skulle ha en arena hvor disse problemstillingene ble tatt opp.

Framover ønsker de å få flere medlemmer, og å utvikle Touki både som samlingssted og som ressurs.

Samarbeidsprosjekt med Rehena Zaman

Kunstkollektivet Touki har til helga fått en plass å ytre kunsten sin. I samarbeid med den britiske kunstneren Rehena Zaman har de laget et videoverk som skal vises til helga på symposiet The only lasting truth is change arrangert av Bergens senter for elektronisk kunst (BEK).

Medlemmer hadde lite erfaring med filmskaping fra før, og prosjektet ble en læringsprosess med fokus på å skape kunst i fellesskap. De opplevde å ha veldig god kjemi med Zaman. Prosjektet ble i stor grad laget mens de var samlet i Nesbyen. Temaet for prosjektet er «Hva er endring?». Erana forteller at det tok tid å finne en tilnærming til temaet. Gebre opplevde at å være samlet på et nytt sted utenfor byen gjorde prosessen enklere. 

Visningen vil bestå av filmen, dialog og publikumsengasjement. 

Gebre forteller at de ikke gikk inn i prosessen med en klar forventning om at det skulle vises fram, men at de gleder seg.