– Vi trenger pianostemmere for å ivareta et rikt musikkliv i Norge

Det var på jazzlinje på folkehøyskole at Askholt ble satt på sporet av pianostemmingsfaget. Der hadde hun en pianolærer som mente at hun hadde godt gehør. Læreren ble ivrig:

– Han ga meg nummeret til en pianostemmer i Trondheim, og pushet meg til å søke på studiet i pianostemming ved Norges Musikkhøyskole. 

Før dette var pianostemming ukjent territorium for Askholt. 

– Pianostemming er jo annerledes enn gjennomsnittstudiet, men i begynnelsen stod jeg i en situasjon mange studenter kan kjenne seg igjen i. Jeg visste egentlig ikke helt hva jeg hadde valgt, men visste at enten ble det bom eller blink.

Det var bare å kaste seg ut i det, og verktøy i dyre dommer måtte bestilles fra Tyskland før hun visste hvor godt hun kom til å treffe ovennevnte blink. 

Hagebruk som inngangsport

Siden det ikke akkurat var overflod av andre unge pianostemmere å se til etter endt utdannelse, var det ikke åpenbart for Askholt hvordan hun skulle starte yrkeslivet.

– Jeg hadde akkurat flyttet til Bergen og tenkte jeg måtte få meg litt oppdrag. Jeg fikk absolutt ingenting. 

Hun bestemte seg for å søke arbeid som gartner ved Baroniet Rosendal for å få økonomien til å gå rundt. Da den årlige kammermusikkfestivalen skulle arrangeres i Rosendal, bød det seg plutselig en mulighet. Festivalens leder var nemlig, beleilig nok, den internasjonalt anerkjente stjernepianisten Leif Ove Andsnes. 

– De andre gartnerene syntes det var veldig morsomt at jeg var pianostemmer men likevel var i hagen og brukte dagene med hendene i jorden. De visste at Andsnes var på festivalen som arrangør, så de fylte en kurv med neper og sendte meg av gårde.

– Det var bare å børste jorden av hendene, for dette var en kjempesjanse uten like, forteller Askholt.

– Det må jo ha virket ganske naivt. Andsnes leier inn pianostemmere i verdensklasse.

Naivt eller ikke, noe må Askholt ha gjort riktig. Kort tid seinere ble hun ansatt hos Jens Schumann på Schumann Pianoverksted. 

I et hjørne av verkstedet har for øvrig Leif Ove Andsnes sitt kontor. 

Askholt er i dag, så vidt hun vet, yngst i pianostemmingsfaget i Norge. Med god margin. Men hun er også klar over viktigheten ved å ta medansvar for å bevare yrket.

– Vi trenger pianostemmere for å ivareta et rikt musikkliv i Norge, forklarer hun. 

Både konkret og abstrakt

Askholt forteller at noe av det som appellerte ved yrket var arbeidets tydelige rammer.

– Man får en telefon fra noen som trenger hjelp med pianoet sitt. Du dukker opp, gjør jobben din, og de blir veldig glade for at du kom og for at det blir så bra. Så tar man hverandre i hånden, og så går man. Det er veldig direkte, og det trives jeg godt med.

Askholt forteller videre at det er spennende å jobbe med et håndverksfag som har røtter så langt tilbake i historien som pianostemming har. Hun setter også pris på yrkets allsidighet.

– Det å jobbe med pianostemming innebærer mye mekanisk reparasjon. Og så handler det selvfølgelig om lyd, og lyd er utrolig spennende. Vi trenger både tekniske ferdigheter og et musikalsk øre.

Arbeidet kombinerer helt konkret og håndfast arbeid med den helt uhåndgripelige musikken.

– Hvem er det som ber om å få pianoet sitt stemt?

 – Det står pianoer veldig mange forskjellige steder. Jeg får en del oppdrag hjemme hos privatpersoner. De oppdragene er fine på den måten at de gir mulighet til små innblikk bakenfor Gud og hvermanns husfasader.

Men det er også piano å stemme i kjellere på skoler, på cruiseskip og i kirker. 

Askholt avslører at det ikke nødvendigvis er flyglene i millionklassen som høres best ut.

– Noen av de pianoene med klang som nesten har rørt meg til tårer har stått på veldig lite glamorøse steder som bittesmå studentleiligheter. 

Oppdragene til Askholt skjer på svært ulike steder, og dermed kan også kundene være all slags folk. Noen oppdrag blir til nokså fargerike opplevelser. En gang ble hun bedt om å stemme i 432 Hz i stedet for standard tonehøyde, som er 440 Hz. Det er kanskje ikke helt åpenbart for oss amatører å se det spesielle ved dette, men Askholt forklarer med et lurt smil.

– Det er noen som påstår at denne spesifikke tonehøyden har innvirkning på kosmisk plan. Og den samme bevegelsen knytter tonehøyder til nazisme da, for eksempel. Men det skal jeg kanskje ikke bevege meg så langt ut i. Det får leserne google selv, hvis de vil.