Tutti frutti-flertallet smaker søtt, men studentene får vannis

Valgkampen er over. Jonas Gahr Støre har vunnet, og sammen med sin bestevenn Jens Stoltenberg har han laget TikTok-Reels på løpende bånd. Samtidig hoppet Erna Solberg fem meter, DJ-et på Palmesus og ble roastet på Arendalsuka, og likevel klarte hun ikke å bli statsminister og få gullgutten Ola Svenneby inn på Stortinget. Nå er konfettien feid bort, festivallysene slukket og storyene forsvunnet. Og spørsmålet henger fortsatt i luften: Hva får egentlig vi studenter ut av dette tutti frutti-flertallet på venstresiden?

For her har løftene haglet som en uendelig candy crush: Ap lover 3000 nye studentboliger, knytter studiestøtten til grunnbeløpet (G) og gir 12 måneders støtte til studenter med barn. SV vil skyve støtten opp til 2G, bygge 6000 boliger og gi gratis tannlegebehandling til alle under 28. Sp lover 1,5G, inflasjonsjustering og mer desentralisert utdanning. MDG vil låne ut lærebøker, bygge 3000 boliger og sikre 1,5G. Og Rødt? Vel, de går helt av skaftet: 2,5G, 12 måneders støtte og 5000 nye boliger. På papiret ser det ut som studentenes gullalder. I praksis? Mer som en smeltet is på en varm sommerdag.

La oss ikke glemme historikken. I 2021 lovet Ap studieløft og noen boliger, men ingen klar garanti for at støtten skulle følge G. Det som nå fremstår som Aps store seier, ble i realiteten presset gjennom på tvers av partiene, med SV som den tydelige motoren. Og selv om Ap har økt studiestøtten betydelig i år, er det mye av æren som ikke tilhører dem alene.

Problemet er at Støre går inn i et nytt Storting der hver sak må forhandles sak for sak. Han må kjøre politisk slalåm for å finne flertall, mens Stoltenberg allerede har strammet pengesekken. Med eldrebølgen som banker på døra, er det lett å se hvor prioriteringene havner: studentene står ikke først i køen. Studentboliger? Ja, 3000 nye i året høres bra ut, men i Bergen ble det nylig åpnet 170, mens over 4000 studenter sto uten bolig. Løftene smelter fort når virkeligheten banker på.

Studentene har vært valgkampens yndlinger. Alle partier har stått i kø utenfor Gutta Sprut AS, alle har jaktet på «unge velgere». Men når lysene slukkes, storyene forsvinner og TikTok-videoene glemmes, står vi igjen med det samme gamle spørsmålet: Kommer det faktisk til å skje noe de neste fire årene, eller var vi bare et fargerikt bakteppe for valgkampens glansbilder?

Tutti frutti-flertallet kan smake søtt i valgkampen, men når det politiske maskineriet begynner å gå, sitter studentene igjen med vannis – fint å se på, men smelter før du rekker å ta en bit.