Hjelp, har jeg ADHD?

Er du en av dem som synes det er vanskelig å møte opp i tide? En av dem som løper nedover fortauet for n-te gang, med sekken halvåpen og svetten rennende nedover pannen? Du synes kanskje det er krevende å følge med på hva folk sier? Du ser leppene deres bevege seg, mens de gestikulerer som om innholdet er svært viktig. Du har selvfølgelig lært deg å «følge med», så du nikker og smiler og later som at hvert ord fordøyes grundig, men i virkeligheten er du et helt annet sted. Har du en kokende hjerne, en dirrende kropp og et rastløst blikk? Har du vanskeligheter for å forstå hvordan andre mennesker bare får ting gjort? Uavhengig av hvor mye du strever, planlegger og forsøker, går det ikke. Om du kjenner deg igjen, kjære leser, har du kanskje ADHD, men det er langt ifra sikkert. 

Verden blir mer og mer kaotisk, og det blir dessverre hodene våre også. Det er ikke et godt tegn at «brainrot» var årets ord i 2024. Oppmerksomheten vår har blitt like skjør som et vissent blad i vinden. Det sies at det er umulig å ha flere tanker i hodet samtidig, likevel er det akkurat sånn det føles. Kontinuerlige plingelyder fra telefonen, dundrende musikk fra hodetelefonene og apokalyptiske nyheter døgnet rundt. Kappløp med tiden og tankesjonglering kan anses som ekstremsporter. Det er ikke rart at flere og flere kjenner seg igjen i ADHD-diagnosen. Men husk at å kjenne seg igjen i en diagnose ikke betyr at man har den. 

Så hva er egentlig denne ADHD-diagnosen alle snakker om? Kort forklart innebærer ADHD konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet. Årsaken til ADHD er ikke fullt kjent, men kan ha noe å gjøre med lavere nivå av dopamin i hjernen og arv og miljøpåvirkninger. Noen forskere mener at ADHD-trekk kan ha vært gunstig for våre forfedre. Argumentasjonen for dette er at dersom trekkene ikke hadde vært fordelaktig i visse tilfeller, hadde evolusjonen selektert dem vekk. I dag ser vi at en forholdsvis høy andel av befolkningen likevel har diagnosen. 

Vanskene assosiert med ADHD kan bringe med seg flere tilleggsvansker. For eksempel kan skole og jobb bli krevende. Da er det ikke uvanlig å føle seg dum og utilstrekkelig, selv om dette ikke er tilfellet. Det er ikke uvanlig for dem med ADHD å streve med selvfølelsen og tro på egen mestring. Dette kan påføre en sårbarhet for utvikling av andre psykiske plager og lidelser. Det er en høy forekomst av depresjon og angst hos denne gruppen.

Til dere som er overbevist om at dere har ADHD, for at diagnosen kan settes, må symptomene være sterke nok til at det går betydelig utover hverdagen. Det er forskjell mellom ADHD-«tendenser» og diagnose. Det hjelper ikke at TikTok sier at du har det, det skal foregå en utredning. En diagnose kan gi deg rettigheter, hjelp og en forklaring på hvorfor du strever slik du gjør. Likevel finnes det et dilemma. For noen vil ADHD-diagnosen oppleves som en lettelse, for andre som et begrensende stempel i pannen. Noen ganger er ikke ADHD diagnosen svaret, andre ganger er den til stor hjelp. Konsentrasjonsvansker kommer ikke nødvendigvis av ADHD. Det finnes et hav av andre mulige årsaker.

I dag ser vi at diagnostisering av ADHD hos barn og unge skyter til værs. Ifølge FHI har økningen vært spesielt høy etter korona. Dette gjelder for begge kjønn, men spesielt hos jenter og kvinner mellom 12-24 år. Hva skjer? Skyldes det at vi rett og slett har mer kunnskap om diagnosen, eller foregår det en overdiagnostisering og sykeliggjøring? Kan vi skylde på korona, foreldre eller kanskje vårt skyhøye nivå av daglig skjermbruk? Hva med det trange skolesystemet, koffeinen vi drukner i eller nattens søvnløse timer? Kanskje økningen av ADHD-diagnostisering har oppstått som en naturlig konsekvens av samfunnet vi befinner oss i? Ingen vet helt sikkert. Som mye i psykologien, er det nok ganske sammensatt. 

Det er viktig for hver enkelts psyke at samfunnet ikke ender opp et sted der alt som ikke er innenfor «normalen» blir «sykt». Menneskers tankestil og hjerner er ulike, og vi har ulike styrker og svakheter. Noen er distré, andre er energiske og noen er begge deler på samme tid. Det er viktig at vi omfavner disse mangfoldighetene. Samtidig som vi må hjelpe dem som strever, bør vi også dyrke variasjonene våre. Variasjon er naturen og biologiens største rikdom. Det må vi huske, uavhengig av diagnose eller ei. 

Så ADHD, eller ikke ADHD? En ting er i hvert fall sikkert: Verden har for øyeblikket noen påfallende ADHD-symptomer. Det er vel ikke så rart om vi føler alt dette kaoset også inni oss selv.