Motivasjon, hvor er du?

Hei! Du som leser. Ja, du. Hva skjedde egentlig med de målene du satte deg ved semesterstart? Skulle ikke du bli en superstudent? Du vet, en av de som jobber, leser alt pensum og sitter i styret til tre forskjellige studentorganisasjoner. På toppen skulle du vel også tre inn i rekken av de løpevestkledde? Vel, hvis du ikke har nådd det målet, er du ikke alene. For oss i Tankespinn er det et kjent fenomen at motivasjonen som bygde seg opp over sommerferien, ofte blir slått i stykker noen måneder inn i semesteret.

Men hva legger vi egentlig i begrepet motivasjon? Kjært barn har mange navn: driv, lyst, engasjement og initiativ, for å nevne noen. I bunn og grunn er motivasjon det som gir retning og driv til handlingene våre. Altså: Du får lyst på en kaffe fordi det smaker godt og gjør deg mindre trøtt (driv), og du vet at hvis du går til kantinen, kan du få tak i det (retning).

I psykologien skiller vi ofte mellom indre og ytre motivasjon. Enkelt sagt: Gjør du noe fordi du har lyst til å gjøre det i seg selv, eller fordi du vil oppnå noe annet? Ytre motivasjon er lett å identifisere. Alt man gjør for å få lønn, en god karakter eller et kyss på kinnet, drives til en viss grad av ønsket om å oppnå målet.

Indre motivasjon er derimot litt mer svevende. Når man gjør noe som i seg selv gir glede, er dette indre motivasjon. Hva dette ser ut for deg – om det er å synge karaoke med stamgjestene på Skipperstuen eller bli Norgesmester i rumpeldunk – skal vi ikke legge oss opp i.

Å bli motivert innenfra regnes gjerne som gullstandarden. Da er livet på sitt mest interessante og spennende, og tiden flyr av gårde. Dessverre kan livet til tider være både lite interessant og grusomt kjedelig. Her kan en god belønning være gull verdt, både bokstavelig og i overført betydning. For som oftest havner ting et sted midt imellom. Hvis man skal skrive en oppgave man syns er engasjerende, blir innsatsen styrt av dette – men også av ønsket om en god karakter. Å være bevisst på hva som motiverer innsatsen din kan være nyttig for å gjøre noe med det.

Slik kan altså motivasjon se ut, men det gjenstår fortsatt å forstå hvor den faktisk kommer fra. Her må vi ty til psykologiens yndlingsfrase: Det er komplisert. Eller, noen deler er ganske enkle. Grunnleggende behov som mat og drikke er åpenbart sterkt motiverende. Sult = skaff deg mat. Det som blir mer krevende, er å finne ut hva som driver de store valgene i livet. Identitet, verdier, forventninger og mening blandes i en rotete, ofte selvmotsigende suppe. Ut fra dette oppstår behov og ønsker som driver handlingene våre i mange retninger, noe som ofte ender i indre konflikt. Drivkraften kan bli veldig sterk, men retningen vanskelig å finne.

Så hva kan man egentlig gjøre? Hvordan blir man motivert? Det finnes like mange svar på dette som det finnes coacher og treningsinfluensere, men vi prøver oss. Det er ikke revolusjonerende, men vi foreslår å bruke mål og delmål. Enten det gjelder trening eller studier, hjelper det å vite hva hovedmålet er og bryte det ned i konkrete steg. Med det du nå vet om motivasjon, kan du spe på med litt ekstra belønning ved de stegene som ikke kommer naturlig. Her er det selvsagt viktig at du setter realistiske delmål.

Vi vil også foreslå å stille seg litt undrende til egen motivasjon. Kanskje grunnen til at du ikke klarer å bli superstudenten vi skisserte i starten, egentlig er at du ikke har noe særlig interesse av å være slik. Det er vanskelig å motivere seg til å passe inn i et ideal man egentlig ikke kjenner seg igjen i. Begynn derfor neste semester med å spørre deg selv: Hva er det jeg vil oppnå, og hvorfor?