På søken etter venner!

Du er kanskje en fersk student med tjueårene foran deg som et mystisk hav av lovende minner. Kanskje du er ny i Bergen, en by som enda kjennes litt fremmed og upersonlig. Eller kanskje du har studert her i flere år, men har behov for å danne nye bekjentskaper. Kjenner du deg igjen, er dette til deg! 

Har du også kjent desperasjonen sette seg i kroppen der du ser vennegrupper sakte, men sikkert etableres etter fadderuka? Medstudentene dine står i grupper på fem. De prater og ler som om de endelig har funnet sin plass i verden. Du står alene på sidelinja med en dyptliggende frykt over at løpet allerede er kjørt. At du vil ende opp alene, ensom, med ti katter og TVen skrudd på 24/7, kun for å dekke over den høylytte stillheten i hybelleiligheten. Ikke vet du at semesteret så vidt har begynt. Ikke vet du at vennegjengen som ser ut til å ha kjent hverandre i årevis, består av mennesker i akkurat samme situasjon som deg. For øyeblikket står du kanskje alene, men du er ikke alene om frykten for ensomheten. Den ligger der og lurer i mange av oss. 

Vi har nok alle søkt, litt desperat, etter andre blikk i håp om å endelig finne en ny bestevenn. Det tar ikke lang tid før man innser at konseptet «bestevenn» var mye enklere å realisere på barneskolen. Det er ingen overraskelse at mange av oss føler på en slags uro, eller angst når det kommer til jakten etter nye vennskap, spesielt når behovet er stort. Frykten for å være alene er høyest rasjonell. I gamle (gamle) dager, var utenforskap i flokken et signal om at døden var i vente. Et signal om å bli overlatt til naturens uforutsigbare og farlige krefter, helt alene. Frykten for ensomheten er altså svært forståelig, og antakelig evolusjonær. 

Uavhengig av hva man skårer på ekstrovert/introvert skalaen, er sosial kontakt et grunnleggende behov for mennesket. Vi er dypt sosiale vesener. Vi har behov for å dele erfaringer, nærhet og tanker med hverandre. Mye av vår identitet og selvfølelse dannes i relasjon med andre. Det er som om vi speiler oss i hverandres blikk, for å forstå hvem vi er. 

Gode vennskap vil uten tvil lyse opp livet ditt på flere områder. Både en økt følelse av tilhørighet, mening og glede kan assosieres med vennskap. Likevel er studenters sosiale behov ikke alltid tilfredsstilt. En ny spørreundersøkelse gjennomført av Sentio viser at hele syv av ti studenter føler seg ensomme. Disse tallene lever virkelig ikke opp til forventningene om studietiden. Om du føler deg ensom, er du desidert ikke alene om det!

Å skaffe seg venner i studietiden kan være knotete. Forelesninger tilrettelegger ikke for sosialisering slik videregående gjorde. Dersom du bor alene, kan terskelen for å komme seg ut være høy. Møteplasser for studenter kan føles fjerne, byen stor og det kan oppleves som at alle andre har funnet sin flokk. Frykten for å være alene kan resultere i at en klamrer seg fast i andre, uten å la vennskapene naturlig komme til deg. Det kan føles som at tiden renner ut, og at dersom du ikke får deg venner NÅ, er løpet kjørt. Dette er heldigvis ikke sant. 

Noen kjenner samtidig på et høyt nivå av engstelse i sosiale settinger, noe som kan gjøre det enda mer krevende å danne nye vennskap. Engstelsen kan føre til høye nivåer av overtenking før, under, og/eller etter en sosial situasjon. En viss grad av selvbevissthet og sosialt stress er vanlig. For mye kan imidlertid resultere i sosial angst. Sosial angst er den vanligste angstlidelsen, og bunner i frykten for å bli negativt vurdert av andre. Når selvkritikken er på sitt høyeste, glemmer man fort at de fleste vil deg godt.

Så hvordan få seg venner? Vær deg selv!? Det nok mye enklere sagt enn gjort. Å være seg selv er kanskje målet. Spørsmålet er, hvordan er man seg selv? Å bli venn med seg selv er muligens en god begynnelse. Dersom du og deg har et godt forhold, er det nok lettere å være seg selv rundt andre. Dyrking av trygghet i seg selv, vil gjøre at valgene man tar i større grad motiveres av ønske enn frykt – du MÅ ikke skaffe deg venner, men du vil det. 

Andre tips er som kjent å forlate komforsonen. For eksempel melde seg på aktiviteter, inn i studentorganisasjoner eller møte opp på sosiale arrangementer. Slå av en prat, ta initiativ og vær nysgjerrig på andre. Verden er stor og mulighetene mange! 

Og til slutt et lite visdomsord: det er lett å sammenlikne sitt eget indre med andres ytre. Da dukker det naturligvis opp en distanse. Vi er alle alene inni oss selv, samtidig som vi ønsker nærhet og vennskap. Vi er sammen i det, tro det eller ei!