Sommerkroppen 2025 

Sommeren nærmer seg. Man kjenner det på den milde brisen og de blomstrende kirsebærtrærne. Det er som et tåkelag har forsvunnet foran øynene, og vi omskapes til gladere, mer energiske versjoner av oss selv. Solstrålene trenger seg inn under t-skjorten og varmer oss innenfra. Men varmen kan også oppleves som klaustrofobisk. Spesielt etter en lang vinter i ullgenser og boblejakke. Lag må skrelles av for ikke å svette bort. Rent fysisk føles det godt. Likevel kan det paradoksalt nok gjøre oss mindre komfortable. For under klærne finnes det usikkerheter vi ikke liker å vise frem. 

Solens stråler kaster et påtrengende lys på kroppen som gjør at man kan føle seg naken. I et desperat forsøk på å unngå denne sårbare følelsen, vil mange hengi seg til arbeidet mot årets sommerkropp. Årets sommerkropp kan beskrives som en forvridd ide av hvordan kroppen bør se ut for å kunne nyte lange sommerkvelder og solslikking i badetøy. Ideen både produseres og forsterkes gjennom markedsføring, sosiale medier og andre former for media og sosialt press. 

Både svette og tårer kan være konsekvens av å forsøke å presse seg inn i sommerkroppens smale rammer. Det etterlengtede sommerlyset kan oppleves som et mørke. Diverse industrier tjener haugevis med spenn på at unge haler seg etter sommerkroppens uoppnåelige idealer. Utallige timer på treningssentre, nye løpesko, flaske på flaske med selvbruning og hårfjerning tømmer lommene. Mange ellers hyggelige opplevelser blir et spørsmål om selvkontroll, når du føler du må takke nei til mat som ellers hadde gjort deg godt.

Sosiale medier og markedsføring maler et bilde av sommerkroppen som perfekt. Det er lett å glemme at «perfekt» kun eksisterer i Platons idérike, og at idealene forandrer seg like raskt som vinden. Kroppspress kommer i alle størrelser og fasonger. Samtidig er ingenting bra nok.

Det er ikke overraskende at sommerens kroppsidealer påvirker menneskers selvfølelse og forhold til egen kropp. Forventningen vi setter til oss selv kan bidra til utvikling av diverse psykiske plager og lidelser, blant annet spiseforstyrrelser og kroppsdysmorfi.

Spiseforstyrrelser er en fellesbetegnelse på flere lidelser der tanker, følelser og handlinger i forhold til mat går utover livskvaliteten. Årsaken til at spiseforstyrrelser forekommer er komplekst, og det er som regel flere faktorer som spiller inn. Likevel vil det ofte utartes i at tankene på kroppens vekt eller form tar styringen. Dysmorfofobi kjennetegnes av et overdrevet fokus på eget utseende. Ikke sjeldent betyr dette overdrevne fokuset at man ser kroppen sin gjennom en svært mørk og negativ linse, og at det oppstår en feilaktig bedømmelse av eget utseende som gjør at man vurderer deler av kroppen sin som «stygg». 

Når man ser på blomster tenker man sjeldent at en blomst er bedre enn den andre. Blomster er blomster, de er vakre uansett. Hver art på sin måte. Blomsten fyller sin egen form fullstendig. Det er akkurat dette som avdekker dens rene form for skjønnhet. Likevel er det annerledes med oss mennesker. Vi kategoriserer og plasserer hverandre i tomme bokser. Vi sammenlikner oss med hverandre, og med et urealistisk ideal. Vi forsøker å definere hva som er vakkert og tiltrekkende. Dette er instinktivt. Vi kategoriserer for å finne orden og forutsigbarhet. Kategoriseringen skaper en følelse av trygghet og orden i en ellers kaotisk verden. Likevel vil det legge et flatt filter over verdens faktiske, og ofte vakre, konturer. 

Dersom du har hengt deg opp i tanken om at det kun finnes én form for skjønnhet, vil jeg minne deg på dette: Ekte skjønnhet eksisterer utenfor rammene. Samfunnet i sin helhet vil nok mene noe annet. Dette skyldes nok den hjerteløse kapitalismen vi alle er godt viklet inn i. Ekte skjønnhet eksisterer i alle former, farger og størrelser. Bare tenkt på naturen, kunsten og blomstene langs veikanten. 

Du fortjener uansett å ha en fin sommer.