Voksne er så forbanna barnslige

Å være voksen har jeg gledet meg til nesten hele livet. Det viser seg at det var helt uten grunn.

ÅPENBARING: Jeg begynner å innse at voksne er forbanna barnslige.
ÅPENBARING: Jeg begynner å innse at voksne er forbanna barnslige.
Publisert Sist oppdatert

Studvests aproposkalender luke 7

Apropos er den frie spalten der Studvest-journalistene kan skrive om akkurat det de vil. Språket er ofte i muntlig form, og med et glimt i øyet. OBS! Spalten har høy forekomst av satire, sarkasme og ironi, og bør tas med en klype (noen ganger en neve) salt.

Som barn gleder man seg til å bli voksen. 

Det er åpenbart at drømmer om å alltid spise dessert til middag og aldri trenge å gjøre lekser, frister som barn. 

Spoiler til 6-åringene der ute: Voksenlivet byr også på barsnligheter, men ikke av den gode sorten.

Jeg begynner nemlig å innse at voksne er forbanna barnslige. 

Og det er jeg lei av. La meg forklare hvorfor.

Se for deg dette scenarioet i barnehagen: Du leker med vennen din, Kristian, i sandkassa. I det du slikker bort en sandbuse, kommer Hilde og stjeler Kristian fra deg på dramatisk vis. 

Hun vil leke politi og tyv i stedet.

Det er jo barnslig. Problemet er bare at slikt ikke forblir i barnehagen. 

CAST: Hvilken som helst voksen
CAST: Hvilken som helst voksen

For eksempel opplevde jeg nylig at et forvokst barn jeg kjenner nektet å få noe annet enn viljen sin. Høres kjent ut? 

Nettopp! 

Det føles noen ganger ut som at jeg er en statist i filmen «Boss Baby».

Voksne er nemlig bare forvokste barn. På godt, og mest vondt.

Om du er som meg, og koser deg med alle de sure oppstøtene til andre mennesker, anbefaler jeg kommentarfeltene på facebook. 

For en stund tilbake kom jeg over en av de siste postene til flyselskapet Flyr (rip). På et helt vanlig bilde av noen flyvertinner har en eller annen familiefar lirt av seg en kommentar om hvor lekre og deilige disse flyvertinnene er. 

Altså, fyren er far til tre. 

De fleste klarte å legge fra seg slike kommentarer på barneskolen – eller i sandkassa. 

Han er i førtiårene! 

Jo mer jeg sniker meg inn i de voksnes rekker, dess mer forstår jeg at nøyaktig de samme mekanismene fremdeles er i drift. Den eneste forskjellen fra barnehagen er at barna har blitt voksne – i form, ikke innhold.


Så til alle voksne: Skjerp dere, og voks opp.

Powered by Labrador CMS