Annonse
Nytt liv i pappas leilighet
Jeg flyttet inn helgen etter begravelsen.
Annonse
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
De fleste har hytte på landet. Vi har hytte i byen. Det var i alle fall det vi pleide å tulle om.
Midt på Sagene i Oslo ligger leiligheten som du kjøpte den gang du, pappa, var student. Naboene hadde kjent deg i flere tiår. Jeg hadde aldri møtt dem før.
Første gang vi møttes var i oppgangen. De så på meg et lite øyeblikk, så sa de det: – Jeg kondolerer.
«Det jeg ikke innså før jeg flyttet hjemmefra»
Skrivekonkurranse for folk under 30 år, arrangert av Studvest og Bergens Tidende.
Et utvalg av de beste bidragene publiseres i løpet av mars og april.
Jeg flyttet inn helgen etter begravelsen.
Sove med Youtube
Annonse
Før du døde, var jeg fast bestemt på at jeg skulle bo i studenthybel. Jeg ville klare meg selv. Jeg søkte SiO. Der var det fullt. Til slutt ble løsningen å bo her. Vi skulle signere leiekontrakt. Det rakk vi aldri. Mamma måtte skrive under.
Så nå bor jeg her i stedet. I din leilighet.
Det jeg ikke innså før jeg flyttet hjemmefra, var hvor stille et sted kunne være. Youtube står ofte på i bakgrunnen, også når jeg sover.
De første ukene sov jeg på sofaen i stuen. Sånn som jeg alltid pleier å gjøre når vi besøker Oslo sammen, meg, deg, mamma og lillesøster. Delvis fordi mamma var der for å hjelpe meg å flytte inn. Men mest fordi jeg ikke maktet å ta i bruk soverommet.
Til slutt, etter at soverommet hadde stått tomt i over en måned og mamma hadde dratt tilbake til Bergen, sa hun i telefonen.
– Nå tror jeg det er på tide å sove i en ordentlig seng.
Samtidig var fadderuken i full gang. Folk satt i Kubaparken og drakk øl i det fremdeles varme sommerværet. Jeg satt der jeg også. Smilte og nikket mens noen snakket til meg. Jeg husket ikke engang hva de het. Jeg tenkte bare at jeg ville hjem.
Men jeg ville ikke hjem. Ikke tilbake til Bergen. Jeg ville egentlig ikke være noe sted.
Mammas kjærlighetsbrev
Å flytte hjemmefra betyr også å oppdage alle de små tingene. Ting ingen forteller deg om.
Fryseren fungerer ikke. Det har den ikke gjort på flere år.
På kjøkkenet er det seks spotlights. To av dem har gått. En tredje flimrer. Jeg vet at jeg må fikse det. Det har gått tre år nå.
Av og til finner jeg små ting i skuffer og skap som var dine, men som nå på en måte er mine. Et gammelt pass. Noen mynter. Mamma sine kjærlighetsbrev til deg.
Bøkene dine står fortsatt i hyllen. Nå er de omringet av mine. På det nye kjøleskapet har det sakte begynt å dukke opp bilder av meg og mennesker jeg har blitt veldig glad i. Mennesker du aldri kommer til å få møte.
Jeg banner meg fortsatt gjennom hvert lyspæreskifte. Det er din leilighet. Men nå har den også blitt litt min.
Har du noe på hjertet?
Ønsker du å ytre din mening? Vi i Studvest vil gjerne høre fra deg!
Send ditt innlegg på e-post til ansvarligredaktor@studvest.no.
Tips for innlegget ditt:
Lengde: helst 1800–2500 tegn (inkludert mellomrom), men lengre bidrag kan vurderes.
Husk å gi innlegget både tittel og ingress.
Legg ved et portrettbilde av deg selv vi kan bruke, og oppgi fotografens navn dersom bildet skal krediteres.
Oppgi også hvilken tittel du ønsker å stå med.
Vi forbeholder oss retten til å redigere innlegget ved eventuell publisering.
Gi beskjed dersom innlegget allerede er sendt til andre medier.
