På gjensyn, elskede by

Bøkene er stablet
Sekken er pakket
Paraplyen hengt til tørk
Og professor'ne takket

Jeg vender blikket rundt
Skimter Fløyen der oppe
Gjennom tårevåte øyne
Som ikke vil stoppe

For spørsmålet kommer
Ut av det blå
Er det virk’lig sant?
Reiser jeg nå?

Som så mange før meg
Og så mange etter
Er jeg ferdig forsynt
Av Bergens retter 

Men jeg er ikke som dem
Som de andre som drar
For de tenkte alltid
At byen Bergen var

Et midlertidig stopp
Et punkt på reisen
Kanskje de aldri
Fikk helt dreisen

På hva det ville si
Å bo under fjell
Vandre rundt i støvler
Og føle seg vel

Så hvorfor drar jeg?
Spør du vel nå
Nei, jeg vet ikke – Det
lurer jeg òg på

Men jeg kommer nok tilbake
Jeg blir ikke sen
Og da står de og venter
Alle som én

På sin kjære datter
Adoptert som jeg er
Som pakker ut bøkene
Og slår seg ned her

Kanskje.