Dyrtiden tvinger studentene til nye valg

For mange unge har prisveksten satt sine spor i studentenes hverdag, særlig når de står i matbutikken. 

Likevel er ikke alle påvirket i samme grad. Noen studenter har måtte gjøre endringer i sitt kosthold, mens andre opplever situasjonen som mindre dramatisk. 

Tormod Skjerve (21) og Andreas Fotland (19) studerer begge utøvende musikk ved Universitetet i Bergen. De opplever at dyrtiden har hatt en konsekvens og at man blir mer obs på billigere alternativer. 

– Det har hatt en konsekvens for hva jeg kjøper. Datodisken har blitt en fast del av handlevanene, sier Skjerve. 

Han forteller at han ofte handler en ting av gangen og legger mer merke til tilbud enn før. Medstudenten Andreas Fotland kjenner seg igjen. 

– Dyrtiden har gjort at man må kjøpe billigere varer. 

For Skjerve har løsningen blitt å jobbe mer ved siden av studiet. 

– Jeg velger heller å jobbe ved siden av studiet enn å kutte i matbudsjettet. 

– Har gått på en smell 

Samfunnsøkonomistudent Sofie Urmo Harstad (22) forteller at hun merket en tydelig prisøkning allerede da hun flyttet hjemmefra. Nå betaler hun to leieutgifter samtidig, noe som har gjort økonomien enda strammere.

– Jeg prøver jeg å holde det variert, enkelt og sunt, sier Harstad. 

Likevel har hun måttet gjøre flere justeringer.

– Jeg har måttet kutte ned på kylling og fisk, spesielt nå som jeg betaler to leier samtidig. 

Selv om økonomien har strammet seg til, opplever hun at det finnes flere måter å håndtere situasjonen på. 

– Man kan lage billig vegetarmat i stedet for annen dyr mat, sier Harstad.

Harstad legger likevel ikke skjul på at dyrtiden har preget økonomien. 

– Jeg har gått på en smell. Jeg har måtte ta penger fra sparekontoen for å få det til å gå rundt. Spesielt nå som jeg betaler to leieutgifter i måneden. 

Det finnes mange triks når økonomien er stram

– Sunt kosthold trenger ikke å være dyrt eller komplisert, sier Hanne Rosendahl-Riise, førsteamanuensis ved seksjon for ernæring ved Universitetet i Bergen. 

Samtidig som mange studenter kjenner at matvareprisene øker, understreker Rosendahl-Riise at det er flere enkle grep studenter kan gjøre i studenthverdagen for å gjøre den både sunnere og rimeligere. 

– Selv om økonomien kan oppleves som en barriere, finnes det flere grep studentene kan gjøre, sier Rosendahl-Riise. 

Hun forklarer at det å lage store porsjoner av middager eller lunsjer kan være en enkel måte å redusere matutgifter på. 

– Lage store porsjoner som kan fryses ned eller spises over flere dager sparer studenter for både tid og penger. 

Frosne grønnsaker kan ofte være et smart valg, påpeker Rosendahl-Risse

– De er like næringsrike som ferske, men langt billigere. Det samme gjelder frukt og grønnsaker i sesong. 

I tillegg trekker hun frem rotgrønnsaker som et av de mest budsjettvennlige alternativene. 

– De er billige, mettende og svært anvendelige i alt fra supper og ovnsretter. Belgvekster som linser, erter og kikerter er som en ren supermat for studenter. Fordi den er både billig, næringsrik og tilgjengelig, tørket, hermetisk og fryst. 

– Svært få klarer å følge kostholdsrådene

Rosendahl-Riise sier at det er få voksne og studenter som følger de offisielle kostholdsrådene så godt som de burde. Hadde vi klart det hadde vi hatt en mye friskere befolkning, sier hun. 

For unge voksne kan dette være særlig viktig. 

– Jo bedre studenter klarer å etterleve rådene, jo bedre forutsetninger har de for god helse senere i livet. Mye av grunnlaget legges i 20-30 årsalderen. 

Når hun blir spurt om hva som er best for helsen, er hun klar i svaret.

– Prøv å få i deg to porsjoner, omtrent 200 gram med frukt, bær eller grønnsaker i hvert måltid. Det er et supergrep for helsen, sier Rosendahl-Riise. 

Hun anbefaler også grovekornprodukter og vann som tørstedrikk. 

– Vann er helt gratis og bra for kroppen. Rundt en liter om dagen, avhengig av aktivitetsnivå, sier hun.