Forskning på speed 

– Lukk øynene og se for deg det første kysset du hadde med noen du var veldig forelsket i, sier hjerneforsker og ph.d.-kandidat Anna Abrahamsen til den fullsatte salen.

Abrahamsen forsker på ARC-proteinets virkemåte, og hvordan økt kunnskap om dette proteinet kan bidra til å helbrede nåtidens ulike hjernesykdommer.

Dette er bare ett av flere temaer som presenteres under Forsker Grand Prix i Bergen. Abrahamsen og ni andre ph.d.-stipendiater tilknyttet byens ulike forsknings- og utdanningsinstitusjoner, har tatt turen til Høgskulen på Vestlandet (HVL). Her skal de presentere prosjektet sitt på en lettfattelig og forståelig måte.

Det er bare en utfordring: forskningen må presenteres på under fire minutter.

 – Åpne øynene og se hvor mange som husker det

Til publikums overraskelse er det beklagelig få som sitter igjen med et minne om et bemerkelsesverdig første kyss, skal vi tro salens håndsopprekning. I det minste har det skapt en god latter i forsamlingen.

En av dem som har et tydelig minne opp sitt første kyss er forsker Bård Fyhn fra NHH:

– Jeg ble sittende og tenke på mitt første kyss, veldig god cliffhanger! 

Flyhn er en av de tre dommerne som dømmer kandidatene. I klassisk skal-vi-danse-stil består panelet av en salig treenighet av dommere: I tillegg til Fyhn, sitter journalist og programleder Kjetil H. Dahle (TV 2), og skuespiller og teaterviter Stine Revheim Svellingen. 

Faktorene de vektlegger er like mangfoldige som deres bakgrunn: stipendiatene vurderes på alt fra metodisk seriøsitet, til teatralsk framleggelse.

Dommernes «wild card»

Med plakater fra 1-6, hvor 1 er dårligst og 6 er best, skal dommerne bedømme kandidatene etter hver runde. Gjennom en sammenlagt score stemt frem av publikum, skal to kandidater velges ut til semifinalen. Den siste kandidaten bestemmes av dommerne – som dommernes «wild card».

– 4, 5, 6!

Femten poeng sammenlagt, og hjerneforskeren jubler. Imidlertid skulle ikke poengsummen holde til pallplass for Abrahamsen. 

Rebekka Frøystad, fra institutt for geovitenskap, Åshild Johansen, fra institutt for klinisk odontologi, og Nina Hecej fra institutt for geovitenskap er kandidatene som kommer videre til semifinalen. Her skal de i fire nye minutter kjempe om publikums oppmerksomhet. Én stipendiat kommer seirende ut:

– 6, 6, 6!

Applausen runger i salen, og dommerne lar ikke vente på reaksjonene. Dommer Dahle henvender seg til vinneren, Rebekka Frøystad:

– Jeg ser ikke vekk fra at du sitter i Dagsnytt 18 om to år og bidrar med forskningen din til å løse så viktige samfunnsutfordringer som du kaster lys over her. 

Lysglimt i det fjerne

Frøystad jobber tverrfaglig med forskning på klimaendringer og klimatilpasning. Forskerprosjektet hennes går ut på å forutse breens fremtidige utvikling gjennom datamodellering, og forhøre seg om politikernes vilje til å utnytte dette potensialet gjennom spørreundersøkelser.

– For at vi skal forberede oss på klimaforandringene trenger vi å forstå dem i sin helhet, derfor forsker jeg tverrfaglig innen naturvitenskap og politikk, forteller hun.

Gjennom bruk av store tennisballer, termometer og billedlige illustrasjoner loser hun oss gjennom den fremtidige utviklingen av Folgefonna isbre, dersom gradestokken fortsetter å øke.

– Alt vi vet tar vi inn i en datamodell. Når vi forteller den hvor varmt det vil bli og hvor mye det vil snø, kan vi finne ut av hvordan breen vil endre seg.

Fra scenen får vi ta del i de ulike scenarioene Frøystad har jobbet med.

– I dag er kloden varmet opp til rundt 1,2 grader, og dersom vi begrenser den til to grader vil Folgefonna overleve, forklarer forskeren.

Ifølge Frøystad er det lite sannsynlig at det kommer til å skje, men det er likevel et lysglimt i det fjerne:

– Når breen smelter får vi mindre is, og mer vann. Helt nye muligheter for vannkraft dukker opp, som kan hjelpe den grønne omstillingen.

Sammen med andreplassen, Åshild Johansen, skal hun kjempe om tittelen som Norges beste forskningsformidler i den nasjonale finalen i Oslo 25. september.