Har blitt 140.000 kroner dyrere å betale ned studielånet

Er du snart ferdigutdannet og skal begynne å betale ned studielånet? Det kan bli betraktelig mye dyrere enn det var for fem år siden.

DYRTID: Lånekassen sine renter har gått kraftig opp de siste årene.
Ingrid Theminda Larsen
Nyhetsjournalist
Publisert Sist oppdatert

Hva er renter?

Renter: Hvor mye det koster å låne penger. Norges Bank setter det som kalles styringsrenten, og ut fra denne bestemmer hver bank seg for hvordan de ønsker å regulere sine rentesatser.

Fast rente: Rentesatsen låses i enten 3, 5, eller ti år, gjerne etter en mer gunstig sats enn den flytende renten. Beløpet du betaler er stabilt fra måned til måned, og betalingene dine påvirkes dermed ikke av rentehevinger eller eventuelle rentenedganger.

Flytende rente: Renten justeres etter markedet, og beløpet du betaler kan derfor variere fra måned til måned. 

Nominell rente: Rentesatsen, altså prosenten som renten ligger på. 

Effektiv rente: Nominell rente pluss ekstra gebyrer knyttet til lånet. Effektiv rente blir altså den faktiske prisen på lånet. 

Kilde: DNB

I 2024 mottok 432.000 studenter utdanningsstøtte, fullt stipend, eller både lån og stipend fra Lånekassen. I tillegg har omtrent 800.000 tidligere studenter lån hos Lånekassen. 

Lånekassen sine renter er markedsregulert, og settes basert på gjennomsnittet til de fem beste tilbudene på boliglån på markedet, minus 0,15 prosent. Fra 1. september 2025 ligger lånekassen sin flytende rente på 5,004 prosent. Dette er nesten 3,5 prosentpoeng høyere enn renten på samme tid for fem år siden. 

Ifølge Studvest sine beregninger har det blitt nesten 140.000 kroner dyrere å betale ned et femårig studielån i 2025, enn det var i 2020.

MARKEDSREGULERT: Lånekassens renter endrer seg i takt med markedet.

Tre ting Lånekassen vil at du skal vite

Hanne Bjertnes, kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen, forteller at ordningen med å regne ut renten for studielån gjennom satsene for boliglån, er politisk bestemt. 

Bjertnes sier også at det er viktig for Lånekassen at kundene deres skal ha et bevisst forhold til sin egen gjeld. 

På spørsmål om hva Lånekassen mener om rentehevingen på studielån de siste par årene, og påvirkningen dette kan ha på studenter og nyutdannede, har vi ikke fått svar. 

Til studenter som snart skal begynne å betale ned studielånet sitt, har Bjertnes likevel tre hovedbudskap:

  • Rentene løper fra første dag etter at du ikke lenger mottar støtte. Rundt fem måneder etter det mottar du betalingsplan fra Lånekassen, som viser hvor mye gjeld du har og hvordan det skal betales tilbake. Du får første regning rundt sju måneder etter at du sist mottok støtte. Hvis du ønsker, kan du alltid betale tilbake ekstra på studielånet ditt også før vi sender første regning.

  • Omgjøring for det siste studieåret og for grad skjer først året etter at du fullførte utdanningen din. Lånekassen justerer for renter som har påløpt i mellomtiden slik at du ikke betaler mer enn du skal.

  • Det er viktig å betale regningene sine, det kan bli dyrt å ikke gjøre det. Kan du ikke betale, kan du søke om betalingsutsettelse – merk da at nedbetalingstiden blir lengre, og det blir lagt til renter for de månedene du utsetter betalingen. Man kan søke om betalingsutsettelse inntil 36 ganger, tilsvarende tre år. I tillegg til muligheten til å utsette betalingen, har Lånekassen ordninger for sletting av gjeld for ulike forhold.

NSO om økningen  

På spørsmål om hva Norsk studentorganisasjon (NSO) mener om situasjonen, svarer tidligere leder av NSO, Kaja Ingdal Hovdenak at den er utfordrende: 

– Vi vet at vi studenter og nyutdannede opplever økonomien som vanskelig. NSO sin viktigste sak er at alle skal ha like muligheter til høyere utdanning, og det må studiestøtten sikre, både i størrelse og utforming, forteller hun i en mail til Studvest.

BEKYMRET: Kaja Ingdal Hovdenak, tidligere leder i Norsk studentorganisasjon, frykter at færre velger høyere utdanning.

– Unge i dag må oppleve at vi kan komme oss inn i boligmarkedet innen rimelig tid etter endt studie. Når dette ikke er dagens realitet så frykter vi at flere kan velge bort høyere utdanning på grunn av gjeldsvegring. 

Hovdenak avslutter med å utfordre fagbevegelsen til å ta kampen for å bedre arbeidstakeres økonomi, inkludert redusert lånebyrde.

Slik har Studvest regnet ut kostnaden på studielån:

En student som startet utdanningen sin høsten 2015, og avsluttet våren 2020, kan ha mottatt opptil 556.715 kroner i basisstøtte. Dersom studenten besto alle sine eksamener og grad(er), samt har hatt formue og inntekt under grensene, vil 40 prosent av lånet bli omgjort til stipend. 

Dette betyr at studenten satt igjen med 334.029 kroner i lån.

I september 2020 lå fastrente med bindingstid på ti år på 1,952 prosent. Dersom studenten betaler ned hele lånet sitt i løpet av ti år, vil dette utgjøre en månedlig sum på 3275 kroner, og en totalsum på 370.127 kroner. 

—

En student som startet utdanningen sin høsten 2020, og avslutter våren 2025, kan ha mottatt opptil 668.362 kroner i basisstøtte. Dersom studenten har bestått alle sine eksamener og grad(er), samt har hatt formue og inntekt under grensene, vil 40 prosent av lånet bli omgjort til stipend. 

Dette betyr at studenten sitter igjen med 401.017 kroner i lån. 

Fra 1. september i år vil fastrente med bindingstid på ti år ligge på 4,688 prosent. Dersom studenten betaler ned hele lånet sitt i løpet av 10 år, vil dette utgjøre en månedlig sum på 4518 kroner, og en totalsum på 510.540 kroner. 

—

Forskjellen på kostnaden av lånene er dermed 140.413 kroner. I det første lånet vil rentene ligge på 36.098 kroner av totalbeløpet, og i det andre blir rentene 109.523 kroner av totalbeløpet. 

Tall for basisstøtte er hentet fra Lånekassen.

stipend bergen nyhet nso lånekassen student økonomi
Powered by Labrador CMS