– Jeg har brukt det til kjærlighetsproblemer
Studentene forteller at de bruker KI til pakkelister, skole og kjærlighetsproblemer. – Viktig å tenke selv, sier førsteamanuensis i digital kultur, Hanna Riikka Roine.
I dag brukes kunstig intelligens ikke bare til skolearbeid. Det brukes også til alt fra små hverdagsspørsmål til større, mer personlige refleksjoner, når behovet for informasjon eller veiledning oppstår.
Ifølge en undersøkelse gjennomført av Statistisk sentralbyrå bruker rundt 72 prosent av unge KI-verktøy. Omtrent 35 prosent oppgir at de også bruker det som en sosial samtalepartner. Dette gjelder særlig når de føler på et behov for å ha noen å snakke med.
For studentene Leah Hodnesfjell og Sigurd Løvvik, som begge studerer medier og kommunikasjon, handler bruken i stor grad om lett tilgang og effektivitet. KI-verktøy er alltid tilgjengelig, gir raske svar og krever lite innsats.
– Jeg bruker det blant annet til å lage pakkeliste, forteller Løvvik.
Løvvik forteller at de bruker verktøy som ChatGPT for å forklare dem vanskelige faglige temaer eller strukturere tekster, snarere enn å gjøre arbeidet for dem.
Bruker det til kjærlighetsproblemer
NRK har tidligere omtalt hvordan unge bruker KI-chatboter som en slags digital samtalepartner, også i møte med personlige utfordringer og relasjoner.
Denne utviklingen kjenner studentene seg igjen i.
– Jeg bruker det mye til å forklare ting jeg synes er komplisert, sier Løvvik. Han forteller også at han av og til bruker KI til å formulere formelle e-poster.
Hodnesfjell har også brukt KI som en rådgiver til kjærlighetsproblemer.
– Jeg spør KI litt som om det er vennen min, sånn: «hei, den gutten her sa dette, hvordan skal jeg svare på dette?», sier Hodnesfjell.
Hun opplever at svarene kan være mer direkte enn fra venner.
– Hvis jeg spør en venn, får jeg gjerne høre det jeg vil høre. ChatGPT sier det mer rett ut.
Litteraturstudenten, Aron Låte, stiller seg mer kritisk til bruk av KI. Han forteller at han har stilt et par åpne spørsmål til chatboter, men aldri brukt dem som en rådgiver.
Han mener likevel at KI kan være nyttig til tilbakemeldinger, men er samtidig skeptisk.
– Det er viktig å være kritisk, spesielt til kildene. Jeg har oppdaget flere feil.
Likevel er studentene samstemte om at KI er nyttig, så lenge det ikke tar over arbeidet.
– Forsterker det du allerede tenker
Førsteamanuensis i digital kultur, Hanna Riikka Roine, mener at nettopp denne typen bruk av kunstig intelligens er verdt å følge med på.
– Chatboter har en tendens til å alltid bekrefte det brukeren sier. Den motsier deg sjelden, sier hun.
Roine forklarer at dette er en grunnleggende egenskap ved hvordan teknologien er utviklet.
– Det er ikke som å snakke med et menneske som kan utfordre deg eller komme med nye perspektiver.
Ifølge Roine kan denne formen for kommunikasjon påvirke hvordan brukere reflekterer over egne tanker.
– Hvis du hele tiden får bekreftelse, kan det bli vanskeligere å utvikle kritisk tenkning.
Hun forteller om tilfeller der ensomme brukere søker støtte hos chatboten, men i stedet trekkes dypere inn i egne tankemønstre.
– Chatboten kan i verste fall forsterke det du allerede tenker.
Kan skape «AI-psykose»
Roine peker også på det hun omtaler som «AI-psykose». Med dette mener hun et fenomen der intensiv bruk kan bidra til vrangforestillinger og svekket virkelighetsoppfatning, særlig ved isolasjon.
Samtidig understreker professoren at KI også kan brukes som et verktøy.
– Det kan være nyttig til idémyldring og strukturering, spesielt for studenter som sliter med å komme i gang, sier hun.
Likevel peker hun på at det finnes en viktig grense. Når teknologien tar over deler av tenkingen, kan det påvirke både læring og forståelse.
– Ikke gi tankene dine over til chatboten, avslutter hun.