Klimamål til side: universitetene bruker millioner på flyreiser

Statens personalhåndbok sier at reiser skal foretas på statens hurtigste, rimeligste og mest miljøvennlige måte. Likevel viser UiBs reiseutgifter at mange av deres ansatte flyr business class. 

Flere av business class-billettene som er bestilt koster opptil 50.000 kroner til Singapore eller New Zealand. En vanlig økonomibillett tur-retur Bergen og Singapore hadde derimot kostet mellom 10.000 og 15.000kr, ifølge Skyscanner. Til Auckland i New Zealand kan man derimot få en økonomibillett til omtrent 20.000kr tur-retur, ved bestilling kun én måned i forveien.

Økonomidirektør på Universitetet i Bergen (UiB), Per Arne Foshaug, mener at det er flere gode forklaringer på hvorfor det er bestilt business class-billetter. 

– Det kan være en lang reise eller at det ikke finnes noen andre alternativer. Men det skal være et unntak at man velger business class, både av hensyn til økonomi og klima.

Ingen føringer for bruk av business

Foshaug understreker at dersom en ansatt begynner å bruke businessclass i stor grad, vil det være naturlig for arbeidsgiver å gripe inn.

– Hvis én ansatt bruker business betyr det at man kan gjennomføre færre reiser totalt. Jeg håper at mine ansatte bruker sunn fornuft, spesielt når det er trange økonomiske tider. 

Han utdyper at det ikke ligger noen føringer for bruk av businessclass på UiB. 

– Det er opp til hvert enkelt institutt, avdeling og fakultet å beslutte reiseform. Prosedyrene varierer mellom enhetene og deres budsjettrammer, så hvilke reiser de bestiller er noe vi prinsipielt ikke blander oss inn i, sier han. 

Videre peker han på at føringene i Statens personalhåndbok ofte strider med hverandre. 

– Den rimeligste reisemåten kan ofte være den tregeste, for eksempel om man velger å ta buss til Oslo. Det er derfor en helhetsvurdering som hver leder og ansatt må gjøre, sier han. 

– Det er sunt at vi har høy reiseaktivitet

I 2019 vedtok UiB klimamål om å halvere utslipp fra flyreiser innen 2025. Foshaug hevder at de har begrenset antall reiser etter disse målsettingene, men reiseutgiftene tyder på at universitetet ikke har lykkes fullt med å nå klimamålet. 

– UiB er et internasjonalt universitet og heldigvis har vi aktivitet på alle kontinenter, også i Antarktis. Så det betyr at vi naturligvis har jobbreiser til alle verdensdeler, sier han. 

Foshaug hevder det er nødvendig at UiB er til stede som et internasjonalt forskningsuniversitet og at det derfor er sunt at de har høy reiseaktivitet. 

– Kunne noen av reisene blitt avholdt digitale løsninger?

– Når universitetsledelsen for eksempel blir invitert til Kunnskapsdepartementet, så er det nok mange møter som kunne vært digitale. Men når hele Oslo-gryta kommer fysisk, så tenker vi at det er uheldig for UiB at vi sitter digitalt, sier han. 

Han påpeker at de færreste synes en jobbreise er lukrativt. 

– Det er ofte en ekstra belastning fordi det er tidkrevende. Jeg tror mange er glade for å slippe å stå i kø i sikkerhetskontrollen på Flesland klokka seks om morgenen. 

NHH under gjennomsnittet

Blant norske universiteter ligger Norges Handelshøyskole (NHH) under gjennomsnittet av reiseutgifter. 

Geir Mikalsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, skriver i en e-post at NHH har flere fond som brukes til forskning, internasjonalt samarbeid og faglig utvikling. Forskere kan søke om reisestøtte fra disse etter behov. 

Fondenes midler stammer ikke fra offentlige overføringer, men er bundet av NHHs reiseregler, skriver Mikalsen.

Han legger til at alle reiser skal ha et faglig eller institusjonelt formål og være avklart med nærmeste leder. Videre legger han til at alle NHHs ansatte skal reise med økonomi, og dersom business brukes må det være særskilt begrunnet.

Mikalsen bekrefter at de følger statens regler for offentlige reiser. Reiser for eksterne gjennomføres også, men disse skal følge samme regler og gjennomføres på et nøkternt vis.

På spørsmål om flere av reisene kunne vært gjennomført digitalt svarer Mikalsen følgende:

– Etter pandemien har bruken av digitale møter økt betydelig ved NHH. Samtidig har vi flere internasjonale samarbeid som krever fysisk tilstedeværelse for å fungere godt.

Nedgang i utslipp 

HVL har i 2025 brukt godt over 100 millioner kroner på reiseutgifter. Seniorrådgiver Anette Undheim og avdelingsleder Anette Olene Fristad, ved Høyskolen ved Vestlandet (HVL) svarer Studvest at høyskolen har et mål om å redusere utslipp med 40% innen 2027. Siden 2019, har HVL allerede redusert utslipp med 20%. 

Videre forklarer de at ansatte skal vurdere dersom møtene kan gjennomføres digitalt. I tillegg skal ansatte forsøke å holde reisen mest miljøvennlig, raskest og billigst, i henhold til Statens personalhåndbok.