Lenket for livet – unge i kamp mot gruveavfall

Hva får folk til å lenke seg fast til et gruveanlegg, risikere bøter og personlig økonomisk tap, alt for en sak de tror på? For noen unge aktivister er svaret enkelt: de kan ikke sitte stille når natur og lokalsamfunn står i fare.

Fra Førdefjorden til Finnmark

Aktivister fra hele landet, inkludert studentene Mathilde Marjala (19) og Lisa Holmås (23), har i sommer deltatt i demonstrasjoner mot Nussir ASAs gruveprosjekt i Repparfjorden. Selskapet har tillatelse til å dumpe 30 millioner tonn gruveavfall, noe som de mener truer dyreliv, fiske og samisk reindrift. Aksjonene har inkludert sivil ulydighet, der deltakerne risikerer bøter til store beløp. 

For Marjala startet engasjementet allerede som 16-åring, da hun protesterte mot gruveavfall i Førdefjorden. Naturvernforbundet og Natur og Ungdom gikk til søksmål mot staten som hadde tillatt at Nordic Mining kunne deponere opptil 170 millioner tonn. 

Ifølge NTB nedla miljøorganisasjonene påstand om at regjeringens tillatelser til dumping av gruveavfall fra 2016 og driftstillatelsen fra 2022 er ugyldige, noe lagmannsretten var enig i. Denne avgjørelsen skjedde midt i aksjonene i Finnmark, og var en stor seier for aktivistene, og en motivasjon for videre engasjement. 

– Jeg har alltid følt at det ikke går an å sitte stille når natur og lokalsamfunn står i fare, sier Marjala. Hun forklarer at bruk av sivil ulydighet ofte er siste steg for å bli hørt.

I september bestemte staten seg for å anke saken til Høyesterett 

Naturvernforbundet har tro på  at de skal vinne frem også i Høyesterett.

– Selv om staten har rett til å anke, kan ikke det bety at gruveselskapet skal få lov til å ødelegge fjorden mens saken går sin gang, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, i en pressemelding.

Sivil ulydighet og sterke opplevelser

Denne sommeren var Marjala tre dager i Finnmark. Allerede samme kveld som hun ankom, lenket hun seg fast på anleggsområdet sammen med andre demonstranter.

– Politiet ga oss pålegg om å flytte oss, men vi gjorde det ikke. Det tar tid for dem å kutte lenkene, og den tiden er viktig, sier hun. Hun ble til slutt båret bort og fikk en bot på 8000 kroner – en stor utgift for en student.

Demonstrasjonene mot gruveprosjektet har også flyttet seg til Oslo der aktivister blokkerer inngangen til Nærings- og fiskeridepartementet i protest mot gruvedriften i starten av september. Her ble også demonstrantene klippet av sine lenker og ført bort. 

For Marajala var tiden da hun demonstrerte full av inntrykk. 

– Selv om jeg var der kort tid, blir alle inntrykk forsterket. Det var spesielt sterkt å se reindriftsutøvere stå sammen med oss, sier hun. 

Et minne som sitter spesielt sterkt, var da demonstrantene fant en reinskalle på byggeområdet som var sprayet oransje – fargen arbeiderne brukte for å markere sprengningssoner.

– Vi heiste ned reinsdyrhodet og tok det tilbake som et symbol på viktigheten av arbeidet vårt, forteller hun.

Føles ut som en selvfølge 

For Marjala føles engasjementet mer som en selvfølge enn et valg.

– Jeg tenker ikke så mye på pengene som går tapt, men ser heller på det som en verdifull erfaring. Resultater kommer også: Det vi gjorde i Førdefjorden har hatt betydning, og dommen i lagmannsretten viser at engasjement nytter. Selv om hun har merker på rullebladet, angrer hun ikke.

– Jeg føler stolthet. Dette er noe jeg kan stå for resten av livet, sier hun.

Har tillatelse 

Studvest har forsøkt å få tak i Hammerfest-ordfører Terje Rogde (H), uten å lykkes. Til Universitas sier han: – Vi forholder oss til Klima- og miljødepartementet. Kommunen er ikke eier eller part i prosjektet, men vi må respektere prosessene som er gjennomført. 

Han understreker at Nussir-prosjektet har fått alle nødvendige tillatelser gjennom ordinære prosesser

Stolthet og fellesskap

For Lisa Holmås ble vendepunktet da hun i 2021 ble kjent med en jordansk utvekslingselev med palestinsk bakgrunn og lærte mer om okkupasjonen. I 2023 fulgte hun Fosen-aksjonene og var blant de 9000 som møtte opp utenfor Stortinget i oktober, etter at staten i over 700 dager ikke hadde etterfulgt høyesterettsdommen om Fosen-saken. 

Når det ble klart at folk skulle demonstrere i Finnmark, følte Holmås at hun måtte delta. Hun var i Finnmark i fem uker. I starten var det rolig på grunn av byggestopp, men etter hvert ble det nye demonstrasjoner.

– Det var veldig skummelt første gangen politiet skulle klippe lenkene rundt meg. Jeg fikk en klump i halsen og ba de andre aksjonistene om å komme med støttende tilrop, forklarer hun. 

Hun lenket seg fast tre ganger og fikk bøter på til sammen 31.000 kroner. En gang lenket hun seg fast til porten der sprengstoffet ble lagret, et lite stykke unna anleggsområdet.

– Det er veldig intenst på mange måter når man fester lenken og politiet kommer. En av dagene vi aksjonerte, joiket en av de samiske aktivistene ulvens joik da politiet kom, forteller Holmås.

Hun legger til: 

– Vi satte ikke opp en aksjonsleir for moro skyld, men man blir glad i dem man bor sammen med. Jeg fikk høre mange historier om Sápmi – både slektshistorier, fortellinger fra reindriften og historier knyttet til Repparfjorden.

For både Marjala og Holmås handler det om mer enn penger og bøter. Det handler om solidaritet, fellesskap og om å stå opp for noe de tror på.