På innsiden av Sjøkrigsskolen

En solfylt mai-dag møter Studvest kadettene Stefan Plessas (23), Simen Granberg (22) og Veronika Klinkenberg (23) på Sjøkrigsskolen i Bergen. Disse studentene velger å ta to av Forsvarets utdanninger som skal styrkes betydelig de kommende årene: logistikk og navigasjon. 

– Hvorfor valgte dere å ta en utdanning i Forsvaret nå?

– For meg var det et naturlig valg, siden jeg allerede hadde jobbet i Forsvaret et par år. Jeg har tenkt på at det kunne vært kult å bli med i utenrikstjenesten. Etter å ha vært med litt i Forsvaret, innså jeg at det vi gjør i Marinen på mange måter er å reise rundt og representere Norge, sier Plessas. 

Kultur, samhold og et oppdrag større enn seg selv, er hovedgrunnene til at kadettene har valgt å ta en utdanning i Forsvaret. For Granberg og Klinkenberg var det sivilperioden etter førstegangstjenesten som overbeviste dem om at en utdanning i Forsvaret var riktig for dem.

– Jeg savnet tilhørigheten og ville jobbe med noe som er større enn meg selv, sier de enstemmig. 

En urolig verden 

I en tid med økende geopolitiske spenninger og krig i Europa, er det naturlig at kadettene gjør seg opp noen tanker om dagens situasjon. Kadettene forteller om økt refleksjon rundt tematikken etter at de startet sin karriere i Forsvaret. 

– Det er på en måte sunt å bli tvunget til å ta stilling til det, forteller Plessas. 

– Krigen i Ukraina har gjort meg mer bevisst på mitt ansvar og rolle i Forsvaret. Man må ta noen runder med seg selv, sier Granberg. 

Selv om det finnes ulike oppfatninger blant medstudentene, mener kadettene at holdningsgrunnlaget de er selektert på ligger til grunn for tiltro og samhold, selv i en anspent tid. 

Kvalitet over kvantitet 

– Reklameres det for å ta en utdanning i Forsvaret når man er i førstegangstjenesten? 

– Ja, det har de siste årene vært en betydelig økning innad, samtidig som jeg tror det viktigste er å prate med folk som studerer her og andre ansatte i Forsvaret, sier Plessas.

– Vi kan nå bredt på sosiale medier, men det er ikke alle aspekter av hva det betyr å jobbe i Forsvaret kommer frem på slike plattformer.

For å komme inn på Forsvarets utdanninger må man delta på opptak, hvor man blant annet må reflektere over betydningen av å jobbe i Forsvaret. 

– Det er fint og flott at det er Norges beste lederutdanning og alt som blir reklamert for, men det er jo til syvende og sist en profesjonsutdanning som i det ytterste handler om å ta liv og forvalte statens voldsmonopol, forteller Granberg. 

– Folk må vite hva de takker ja til, fortsetter Plessas.

– Hva tenker dere om økende studieplasser? 

– Vi må ruste opp, men det tar tid. Det er en kjempestyrke at det blir mer penger og folk, men vi må sikre kvalitet over kvantitet. Det er viktig at man stiller de samme kravene og at man har noen grunnlag man selekterer på. Vi skal ha flinke folk, påpeker Granberg. 

Praksis, personlig utvikling og samhold trekkes frem som de viktigste elementene av studiehverdagen. 

– Det er en solid og tradisjonsrik utdanning, påpeker Granberg. 

Forsvaret i endring 

Kvinner i Forsvarets utdanninger er ikke en like lang tradisjon, men er ikke noe Klinkenberg tenker mye på. 

Andelen kvinner som gjennomfører førstegangstjenesten og tar utdanning i Forsvaret øker. I 2023 var 20 prosent av ansatte i Forsvaret kvinner. Samtidig var det en kvinneandel på 33,2 prosent, som fullførte førstegangstjenesten i 2023. 

– Jeg skjønner godt at det tradisjonelt har vært flere menn i Forsvarets utdanninger. Det er veldig fint at synet på Forsvaret er i endring. Menn og kvinner er flinke på forskjellige felt, noe som også gjør at vi får et bredere synspunkt. Jeg er glad for at praksisen har endret seg, forteller Klinkenberg. 

En strukturert hverdag 

Kadettene forteller om høy oppmøteplikt og en litt stivere hverdag. 

– Savner dere den «normale» studiehverdagen og muligheten til å være frie studenter? 

– Litt, men det er også mye fordeler som kommer med. Vi blir godt kjent med medstudenter og det stilles litt høyere krav til deg som student, men du får også god oppfølging. Det er fordeler og ulemper med det, men for meg passer det godt, starter Plessas. 

– Det er ikke så fleksibelt, det yrket vi skal ha senere, så jeg synes det er en god trening til arbeidslivet, forteller Klinkenberg. 

– Det er mange muligheter i regi av skolen. Det er ikke slik at du ikke kan reise på studieturer. Vi har blant annet mulighet til å reise til Italia og konkurrere i krigens folkerett, fortsetter Plessas.

Valkyrien er sentral

Kaddettforeningen ved Sjøkrigsskolen, Valkyrien, er et organ som skal ivareta kadettenes sosiale behov. 

– Vi føler vi får det vi trenger og ber om fra skolen og Valkyrien, sier Klinkenberg. 

– Det skaper vel et godt studiemiljø?

– Veldig! Valkyrien er viktig for tradisjonene vi har på skolen og er en trygg havn du alltid kan komme til. 

Det mangler ikke på idrett og sosiale sammenkomster for kadettene. I motsetning til mye annen studentidrett er opptaket basert på ferdigheter, ikke det sosiale.

– Det viktigste for oss er å vinne konkurranser mot de andre krigsskolene, derfor er idrettsferdigheter og prestasjoner viktigst for oss, skyter Granberg ut. 

Kan glemme privatliv

Blant studentene på Sjøkrigsskolen er det en kombinasjon av sivil- og forsvarsbakgrunn. Sivile starter med en rekruttperiode før den felles oppstarten i september. Førsteåret bor kadettene sammen to og to, og Granberg forteller at rundt 80 prosent av kadettene bor på skolen. Resten bor sivilt og får boligstøtte. 

– Det er lite privatliv, men man finner smutthull her og der, sier Klinkenberg lattermildt. 

– Hva er det dere føler dere har lært mest av å være her? 

– Man blir kjent med styrker og svakheter, forteller Klinkenberg.

Kadettene forteller om en god, men direkte tilbakemeldingskultur. Ærlighet sparer mye tid og er kritisk for deres utvikling. En felles forventningsavklaring blant kadettene gjør dette mulig. 

– Vi skal ikke gå rundt grøten eller skjule noe, og jeg skal heller ikke ta ansvar for hvordan den andre mottar tilbakemeldingen og føler seg, sier Plessas. 

– Det er en vanskelig situasjon i verden og det er mye kjipt, så det er er fint at vi kan klare å legge det bak oss og ha det gøy også. 

Lever i Lehmkuhl-boblen

– Hva er det beste minnet så langt i utdanningen? 

– På førsteåret dro vi på to måneders seilas rundt Gran Canaria, Storbrittania og Shetlandsøyene. Vi sov i hengekøye og var tett på hverandre. I starten var det litt sånn «Shit, vi skal være ute i to måneder». Så var tiden gått og man var ikke klar til å vende hjem, forteller Klinkenberg. 

– Man skrur av telefonen og lever i Lehmkuhl-boblen. Det skaper en «One-ship mentalitet». Det er ikke mulig å rømme fra uoppgjorte ting når man er på en båt, tilføyer Granberg. 

– Mitt beste minne må være 17.mai! Da får førsteåret marsjere i toget og vi har kapproing i Vågen, før vi drar hjem til skolen og har grilling og fest her. Det var en veldig bra dag, forteller Plessas. 

– Jeg tror mitt beste minne er en helt perfekt dag på skolen. Vi hadde skalldyraften på skolen, fagpolitisk foredrag og sosialt på kvelden i vår egen bar, Vallhall, avslutter Granberg.