Pizza, gyros og indisk på kveldstid: Alt på statens regning

Foodora-leveringer, restaurantbesøk og dagligvareinnkjøp er blant det studenttillitsvalgte på Høgskulen på Vestlandet får dekket som «møtemat». Prislappen? 370.000 kroner i løpet av de to siste årene.

MØTEMAT: Studvest har undersøkt hvordan STVL bruker statlige midler.
Publisert Sist oppdatert

Tørre rundstykker med ost og skinke er kanskje det de fleste forbinder med maten man får servert på et møte. I studentdemokratiet på Høgskulen på Vestlandet (HVL) er den tradisjonelle møtematen av en litt annen karakter. Det er også en hel del annet som er spesielt med studentrepresentantenes matinnkjøp. 

Studvest har de siste månedene gjennomgått hvordan Studenttinget på Vestlandet (STVL) bruker de statlige midlene de får tildelt. Studentdemokratiet ved HVL består av Studenttinget, i tillegg til studentfakultetsrådene og studentcampusrådene. 

Vi har fått innsyn i alt som er ført under posten «møtekostnader» for studentdemokratiet de to siste årene. Studvest har også fått tilgang til ulike kvitteringer som de tillitsvalgte har levert inn for slike matutgifter.

Funnene viser at:

    • Mange av innkjøpene er ikke gjort i tilknytning til møtene. Kvitteringer viser at de er gjort på ettermiddags- og kveldstid, i enkelte tilfeller mange timer etter at møtene er avsluttet. 

  • Noen tillitsvalgte har fått dekket flere matutgifter, mens andre tilsynelatende ikke har sendt inn slike krav i det hele tatt. 

  • Det er i svært liten grad fellesmåltider under møtene. Den enkelte tillitsvalgte har stort sett kjøpt møtemat selv og fått refusjon av individuelle utgifter. Dette gjelder over 70 prosent av møtematkostnadene i fjor høst.

  • Enkelte av innkjøpene er klassiske dagligvarer. Blant eksemplene er innkjøp av tunfisk i olje, havregryn, peanøttsmør, hamburgerbrød, syltetøy, kjøttdeig og isbergsalat.

  • Noen innkjøp er hjemlevering av dagligvarer og middager fra Foodora.

  • Kvitteringer viser innkjøp av et langt større kvanta enn det én person kan konsumere alene under et møte. De aktuelle bilagene dokumenterer ikke at det gjelder innkjøp til flere personer.

  • Selv om møtene er på dagtid, i hovedsak fra kl. 14.15-16.00, er det flere som kjøper middag på restauranter eller take away. Kvitteringene viser innkjøp som kyllinggyros, chicken tikka, sushi og pizza på kveldstid.

Samlet brukte studentdemokratiet 226.000 og 145.000 kroner på posten «møtekostnader» i henholdsvis 2024 og 2025. Det utgjør en samlet kostnad på 371.000 kroner. 

Nektet innsyn

Studvest har over tid jobbet med å få innsyn i pengebruken til STVL. Studenttinget nektet i fjor høst å gi innsyn i regnskapene. Selv etter klage, mente studentorganet at de ikke er omfattet av offentleglova.

Studvest fikk først tilgang til regnskapene da vi søkte innsyn hos Høgskulen på Vestlandet (HVL). Det er Høgskulen som finansierer studentdemokratiet gjennom et driftstilskudd. Totalt får Studenttinget over to millioner kroner årlig. 

Det er altså det offentlige som finansierer studentdemokratiet på Høgskulen. Staten selv har klare regler for bevertning og hva kan beregnes som møtemat. Hovedregelen i Statens personalhåndbok er at det kun dekkes møtemat når det er eksterne deltakere tilstede. Dette gjelder også for styrer, råd og utvalg. 

Hevder de ikke er underlagt statens regler

Studvest har vært i kontakt med Mattis Munkvold Rovik, som siden i fjor sommer har vært leder for Studenttinget. Han har ikke ønsket å stille til intervju, men svarer på spørsmål på e-post. 

På spørsmål om praksisen med å få dekket møtemat på kveldstid svarer Rovik:

– Uavhengig av tidspunkt, er dette mat knyttet til møter der frivillige studentrepresentanter deltar. Studentcampusrådene og studentfakultetsrådene bestemmer selv om de vil dekke mat under eller etter møtet, skriver Rovik.

Selv om de får statlige midler, skriver Rovik at de ikke er underlagt det statlige regelverket. Han mener at de kun trenger å forholde seg til egne retningslinjer, og at deres praksis er i tråd med disse.

Samarbeidsavtalen mellom Høgskulen og Studenttinget fastslår imidlertid at studentorganet skal utarbeide retningslinjer «med utgangspunkt i statens retningslinjer».

RETNINGSLINJER: Rovik sier de ikke er underlagt det statlige regelverket, men kun bruker dem som retningslinjer.

Rovik mener dette gir dem frihet til å velge selv.

 – Å ta utgangspunkt i statens retningslinjer, er ikke det samme som å være underlagt dem, skriver Rovik til Studvest.

Rovik mener at Statens personalhåndbok er et referansepunkt for deres egne retningslinjer. Han mener også at deres ordning er strengere og mer kontrollerbar enn statens regler.

Studvest har gått gjennom økonomireglementet til Studenttinget. Det er ikke klart hva det er i disse retningslinjene som avviker fra de statlige reglene for bevertning. Det er for eksempel ikke presisert at møtemat kan kjøpes inn av den enkelte også etter at møter er avsluttet. I et svar på et oppfølgingsspørsmål om praksisen med å kjøpe inn råvarer hjem til den enkelte, svarer Rovik at noen få slike krav er blitt godkjent. 

– Økonomireglementet har ikke vært tydelig nok på at dette ikke er en akseptabel praksis. I andre tilfeller har det vært forhåndsgodkjent, for eksempel der flere studenter har sittet sammen under et digitalt møte og laget et felles måltid. Rent beløpsmessig er dette ofte rimeligere enn å følge gjeldende måltidssatser. Vi vil vurdere enkeltsaker opp mot økonomireglementet, skriver Rovik.

Han skriver også at de vil presisere dette ytterligere ved revisjonen av økonomireglementet høsten 2026.

Peker på samarbeidsavtale

Det er altså Høgskulen som tildeler midlene studentdemokratiet disponerer. Det er også Høgskulen som fører regnskap og løpende utbetaler refusjon til studenttillitsvalgte, og de forholder seg til Statens personalhåndbok.

SAMARBEIDSAVTALE: Økonomidirektøren ønsker ikke å kommentere på de spesifikke funnene til Studvest.

Økonomidirektør på HVL, Helge Skugstad, ønsker ikke å kommentere de spesifikke funnene som Studvest har avdekket i regnskapet. 

Studvest har også sendt en rekke spørsmål til Skugstad, blant annet knyttet til hvilket ansvar Høgskulen har for at midlene blir brukt i henhold til statlige regler.

Det eneste Høgskulen har svart via kommunikasjonsavdelingen er følgende:

– Som det framgår av samarbeidsavtalen mellom Høgskulen på Vestlandet og Studenttinget på Vestlandet, er det Studenttinget som utarbeider retningslinjer. De står ansvarlige for å disponere driftstilskuddet i tråd med disse og de føringer som gis i samarbeidsavtalen.

– Anser HVL dette som en forsvarlig disponering av midler? 

– Vi viser til den kommentaren vi alt har gitt.

Powered by Labrador CMS