Statsministeren tror KI vil endre hele samfunnet

I en fullstappet sal på Kvarteret sitter statsminister Jonas Gahr Støre. Han er invitert av Studentersamfunnet i Bergen til en «sofaprat» om Norges posisjon i en mer og mer usikker verden. 

– Veldig dype stoler, sier Støre i det han setter seg godt til rette i en nokså stor grønn stol.

Kommentaren gir en merkverdig god latter i salen.

I en mer urolig verden

Lederen for Studentersamfunnet i Bergen, Ingrid Andersen Engen, spør statsministeren hvordan Norge skal håndtere et kjøligere forhold til USA.

– Vi har et USA som benytter tollmurer for å beskytte seg selv og bruker tollsatser som våpen, sier Støre.

Han trekker frem at USA vurderte ekstra toll mot Norge som press mot støtten til Danmarks suverenitet over Grønland. Det er en urovekkende utvikling, mener statsministeren.

– Er vi truet?, spør Engen.

– Nei, sier Støre, men han peker på at verden er mer urolig i dag enn tidligere.

Han understreker at nåtidens sikkerhetssituasjon krever at forsvar og beredskap prioriteres i større grad for vår sikkerhet, før han erklærer: – 2026 er totalberedskapens år.

Støre poengterer viktigheten av at befolkningen er rustet til å ta vare på seg selv i en krisesituasjon. 

Deretter fører Støre samtalen mot klimaendringenes påvirkning på landet, og hvordan utviklingen av ny teknologi er essensiell for overgangen til det grønne skifte.

– Jeg mener også at klimaendringene er en stor utfordring i vår tid og jeg mener det er mulig å få til endring, sier han.

Vi må tilpasse oss KI

Støre tror utviklingen av kunstig intelligens vil prege samfunnet som helhet. Samtidig oppfordrer han studenter å tilegne seg kunnskap om god bruk av KI. 

– Kunstig intelligens er her, det kommer til å være her og det vil forme alle sider av samfunnet fremover, sier han til Studvest.

Han peker på to faktorer: de teknologiske mulighetene må gjøres tilgjengelige, og at det ikke oppstår et teknologisk klasseskille.

– Jeg tror fortsatt ny teknologi kan erstatte eksisterende jobber, men de legger også grunnlaget for at det kommer nye. Da kan vi bruke krefter på andre områder i samfunnet, forteller Støre.

Videre sier han at Norge skal ha et høyt utdanningsnivå som ambisjon. Samtidig tror han neppe Norge kommer til å utvikle kunstig intelligens i særlig grad.

– Men vi kan komme langt i å anvende det riktig, mener statsministeren.

Studiestøtten har lenge vært en viktig politisk prioritering for Norsk Studentorganisasjon, de ønsker å øke støtten til 1,5 G. Den nåværende studiestøtten utgjør omtrent 1,28 G, ifølge Khrono. Men om dette målet er noe regjeringen skal prioritere, er Støre noe mer avventende.

– Det hører jeg, men jeg tror vi må ta et skritt av gangen, sier han humrende.

Han legger til at regjeringen har økt støtten og forsøker å stabilisere den.

– Så får vi se om det er rom for å gå videre. Det er mange viktige hensyn vi må ta, sier han.

Handler ikke bare om vann og havregryn

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, var til stede i salen under kveldens program. Hun synes det var en interessant samtale som favnet bredt. 

Samtidig skryter hun av studentene som stilte spørsmål til Støre.

– Vi lever jo i en veldig spennende tid hvor vi alle søker et stødig fotfeste, sier hun.

Hagen trekker frem kunnskapsberedskap og viktigheten av beredskapsåret.

– Det er ikke bare å hamstre vann og havregryn, men å ha psykisk beredskap, et sosialt nettverk og gode venner, det tenker jeg er viktigere enn noen gang, sier hun.