Studentene som ikke kan si sannheten

«En variert og spennende hverdag» og «mange spennende jobbmuligheter i inn- og utland». Slik beskriver Forsvarets høyskole bachelorprogrammet Språk og etterretning, som er basert i Oslo. I løpet av tre år kan du fordype deg i emner som analyse og etterretningsdialog, eller russisk litteratur. 

Det eneste som mangler av informasjon om programmet er hvem som studerer det. 

Studvest har blitt satt i kontakt med kadettene «Iben» og «Noa» som ønsker å fortelle om studiet over et videoanrop. 

– Hva blir ofte misforstått i popkultur om etterretning? 

– At man blir spion, svarer «Noa». 

– Eller at det er kjempekult, legger «Iben» til. 

– Åh, hva er det som ikke er kult med etterretning? 

– Det som ofte blir fremstilt i popkultur er menneskelige agenter fordi det er kult, hemmelig og de har masse pass. Det er jo rått, sier «Noa».

– Det er litt mystisk, legger «Iben» til.

Litt sånn «The Office-style»

«Noa» forteller at fokuset på menneskelige agenter mest sannsynlig kommer av at det var slik informasjon ble samlet inn før. 

– Det er en veldig tungvindt måte å innhente informasjon på i dag, når man har alt det digitale.

– Det kjedelige svaret er at etterretning skal gi beslutningsstøtte til beslutningstakerne våre, både sivile og militære. Da skal etterretning finne informasjon, og så er det mange måter å gjøre det på, sier «Iben».

– Hvis dere skulle laget en film om etterretning, hvordan ville det sett ut? 

– Kontorjobb åtte til fire, selger «Noa» inn.

– Kanskje litt sånn «The Office-style», foreslår «Iben». 

– Mindre James Bond, selv om det er veldig gøy å se på da, legger «Noa» til. 

– Er det virkelig ingenting dere kjenner dere igjen i? 

– Ikke fra studiehverdagen vår nei, sier «Noa». 

Hemmelighold

Det er ikke alle man kan prate om studiet med, forteller kadettene. 

– I og med at du kanskje får en jobb hvor det er hemmelig hva du jobber med, er det lurt å ikke fortelle det til så mange. De nærmeste vet det selvfølgelig fordi man bruker så mye tid på det, sier «Noa». 

Kadettene forteller videre om når det kan være mest krevende å holde studiet hemmelig. 

– Jeg synes det er vanskeligst i møte med nye folk. Det første man spør om på vår alder er om hva man studerer. Det er ubehagelig å sitte og lyve til folk, men når du blir spurt direkte må du kanskje ta en liten hvit løgn, innrømmer «Noa». 

– Hva skulle dere gjerne ha sagt til folk dere nettopp har møtt om studiet deres? 

– Vi har lært mye om Russland og fått en interesse for landet, språket og kulturen. Det er vanskelig å ikke kunne snakke om det du er interessert i og heller fremstå som en veldig kjedelig person som bare er i Forsvaret, deler «Iben». 

En travel studiehverdag

Hvordan studiehverdagen ser ut varierer fra hvilket år man er på, forteller kadettene. En standard uke vil likevel bestå av undervisning og lekser omtrent fra man står opp til man legger seg, med halvannen time trening en gang i løpet av dagen.

– Hvilke forventninger hadde dere til studiet?

– Jeg hadde ikke studert tidligere, så jeg hadde ikke sammenligningsgrunnlag til andre studier. Det er en ekstra ting å bli vant til, særlig når det er et studie med ekstra arbeid, sier «Iben». 

– Hvilke vurderinger tok dere da dere tenkte på å studere etterretning?

– En stor del av det var at jeg hadde lyst til å fortsette i Forsvaret, men samtidig ta en utdanning. Da virket dette som en spennende og unik utdanning, fortsetter «Iben».

– Det er veldig unikt at man får en miks av å lære språk, men samtidig sette det i en etterretningsfaglig kontekst. 

Begge kadettene har fullført førstegangstjenesten, men forteller at det ikke er nødvendig for å søke på studiet. 

– En vurdering man bør ta er at dette blir det eneste du gjør i tre år. Så det er på en måte en ofring, sier «Noa». 

– Jeg vurderte også om det virkelig var dette jeg ville gjøre, 100 prosent sikkert. For det må man, hvis man skal gjennomføre. 

Kadettene forteller at det er et godt sosialt miljø og at man blir en sammensveiset gjeng av å se hverandre hver dag og bo sammen.

Et unikt språkstudium

Tidligere har det vært opptak til både russisk og arabisk språkutdanning, men de siste årene har det kun vært russisk. 

Ingen av kadettene kunne russisk fra før. 

– Hvorfor akkurat russisk? Vurderer dere å lære et språk til?

– For å skjønne hvilket språk som velges, det bare å se på verdenssituasjonen. Det endrer seg ut ifra hvordan verden endrer seg og behovet. Hvis man skulle lært seg et nytt språk og tenker ut ifra verden i dag, er ikke kinesisk dumt, sier «Noa». 

– I starten lærer vi de mest grunnleggende ordene for å få det på plass og for å kunne ha en samtale, sier «Iben».

– Det er kanskje litt mer militært enn om du hadde studert sivilt. Man lærer seg ordet for jagerfly før ordet for stue, forteller «Noa». 

Begge forteller at det samtidig er fokus på litteratur, politikk og historie, noe kadettene også synes virket interessant. 

– Kan dere reise til Russland? 

– Nei, det frarådes generelt folk som er ansatt i Forsvaret å reise dit akkurat nå, sier «Iben».

– Hvordan er det å lære et språk som dere må holde hemmelig at dere kan? 

– Det er haken med det. Vi lærer veldig mye om Russland, så vi får veldig lyst til å reise dit, se tingene man leser om og snakke med folk, sier «Noa». 

– Og å smake maten der, skyter «Iben» inn. 

Studentene forteller at dersom man vil ha en jobb som er knyttet mer til Forsvaret, kan studiet kanskje være en bedre inngang, enn å bare ha studert språket og kulturen. 

Veien videre

– Skal dere bli spioner? 

– Nei, det tviler jeg på, svarer begge unisont.

– Hva skal til for å bli en god spion? 

– Du må være observant sikkert…lese rommet og folk rundt deg, svarer «Noa». 

– Og være en vanlig person, sier «Iben».

– Som ikke skiller seg ut, supplerer «Noa». 

Av sikkerhetshensyn er det ikke offentlig hvem som går på Språk- og etteretningsskolen, fordi det for kadettene senere er aktuelt med stillinger hvor man må skjerme identiteten. Forsvaret ønsker anonymitet for sine kadetter og deler ikke navn i denne saken.