UiB-student kritisk til ansatte som forsvarer FOR-kandidat 

I lys av medieoppmerksomheten det nyoppstartede partiet Fred og Rettferdighet (FOR) har mottatt etter sin deltakelse i Debatten på NRK, har norsk akademia sin rolle i krig og konflikt blitt omdiskutert. 

Glenn Diesen er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, som anklages for å være talerør for Kremls talepunkter. Han er førstekandidat i Akershus for partiet FOR, som ønsker å avslutte våpenstøtten til Ukraina. 

Norske akademikere har gått sammen om et opprop mot fordømmingen av Diesen utført av den norske Helsingforskomiteen. 

Denne uken ga Diesen også uttrykk for at han ønsker å trekke seg som kandidat grunnet mediestormen. Det har likevel ikke vært mulig, siden fristen for å trekke kandidaturet til høstens valg, har gått ut.

Studenter kritiske til oppropet

13 av 20 som har undertegnet oppropet er ansatte ved UiB. Student ved profesjonsstudiet i psykologi ved UiB, Elias Danielsen, stiller seg kritisk til de ansattes standpunkt. Han har lenge vært interessert i krigen mellom Russland og Ukraina. 

– Jeg er ikke ute etter å kansellere noen, men jeg mener at det sender visse signaler å signere et slikt opprop, spesielt med tilknytning til UiB. 

– Hvilke signaler mener du at ansatte ved UiB sender?

– Jeg frykter at dette, selv om det er ment som en støtte til akademisk frihet, i praksis kan bidra til å legitimere Glenn Diesens synspunkter. Dette er en person som blant annet har nektet å anerkjenne Butsja-massakeren fra 2022. 

– Hvorfor er dette oppropet problematisk?

– Dette handler om hvilke stemmer vi ønsker å løfte frem i samfunnet. Alle har rett til å ytre seg, men spørsmålet er hvor mye støtte og plattform de skal få. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har allerede advart mot at Russland forsøker å få fotfeste gjennom tanker som de Diesen fremmer, sier han.

Danielsen påpeker at professorene ved UiB fordømmer en anerkjent og respektert menneskerettighetsorganisasjon som Helsingforskomiteen. Han mener at det er en grense mellom akademisk frihet og politisk aktivisme.

– Jeg mener akademia i seg selv er politisk, men at det finnes et punkt hvor man må sette ned foten. Akademisk frihet kan ikke brukes som et skjold for å rettferdiggjøre politisk aktivisme uten grenser, forteller Danielsen.

Ansatte ved UiB svarer på kritikken 

– Beskytter norske universiteter akademisk frihet, eller er de med på å støtte politisk aktivisme i krigen mellom Russland og Ukraina? 

Frode Helmich Pedersen er blant dem som har undertegnet oppropet. Pedersen er kritiker og førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved UiB. 

– Fra min side dreier oppropet seg om et forsvar for ytringsfrihet og motstand mot en innsnevring av ytringsrommet, forteller Pedersen. 

Nikolai Østgaard er professor på institutt for fysikk og teknologi. Han påpeker at Helsingforskomiteen har en dobbeltmoral, fordi de skal stå opp for menneskerettigheter og ytringsfrihet. 

– Vi har laget oppropet fordi vi reagerte på forfølgelsen den Norske Helsingforskomiteen har drevet med i lang tid overfor professor Glenn Diesen og hans selvsagte rett til å skrive og si det han mener. Forfølgelsen har innebåret begrensinger av hans akademiske frihet og scenenekt. Komiteen kontaktet også hans arbeidsgiver med et lite skjult motiv om å få ham sagt opp, utdyper Østgaard.

– Forfølgelsen Helsingsforskomiteen driver er anti-demokratisk og strider mot de menneskerettighetene de hevder å forsvare, utdyper han. 

Sigmund Harold Grønmo er tidligere rektor ved UiB, og er i dag professor ved Sosiologisk institutt. Grønmo mener at oppropet ikke innebærer støtte til det Diesen gir uttrykk for. 

– Oppropet er et prinsipielt forsvar av Diesens rett til å gi uttrykk for egne standpunkter, meninger og vurderinger. 

Oppropet fra akademikerne har også fått tilsvar fra Helsingforskomiteen i Khrono. Der skriver komiteen at: «Akademisk frihet gjelder for sannhetssøkende forskning og formidling av kunnskap og kunnskapsbaserte synspunkter. Diesen er etter vår oppfatning ofte langt utenfor dette området.»

Hvor går grensen? 

– Kan oppropet bidra til å legitimere pro-Russiske holdninger?

Gisle Selnes er professor i allmen litteraturvitenskap. Han mener at pro-russiske holdninger ikke er en forbrytelse i seg selv. 

– Dersom universitetsledelse og byråkrati skal gripe inn og styre forskningen av hensyn til sitt renommé, mister vi både troverdighet og akademisk frihet, forteller Selnes. 

Østgaard mener at det å lytte til alle sider i en sak, ikke legitimerer bestemte synspunkter. 

– Et mangfold av synspunkter er selve grunnlaget for å ha en meningsfull utveksling av tanker og ideer, sier han. 

Pedersen påstår at det ikke finnes tydelige grenser mellom akademisk frihet og politisk aktivisme. Han mener at et genuint forsvar av ytringsfrihet innebærer å forsvare ytringer man er sterkt uenig i. 

– Det ville vært et langt større problem for universitetet dersom ledelsen forsøkte å sensurere ansattes ytringer eller forlange tilslutning til bestemte offisielle standpunkter. En styrke ved universitetet er nettopp at det er motstandsdyktig mot ensretting debatt, og at man dyrker rasjonell diskusjon fremfor kanselleringsforsøk, avslutter han.

Studvest har forsøkt å komme i kontakt med Glenn Diesen, men har ikke lykkes.