– Vi feirer ikke jul sammen lenger

I regi av klimafestivalen Varmere Våtere Villere møtte Vebjørn Bjelland Berg opp til en panelsamtale om klimasaken. I august i fjor gjennomførte han en sultestreik for klima. Aktivisten er likevel ikke imponert over arbeidet fetteren hans gjør i regjeringen.

Systemet har sviktet miljøet

– Bergen er Norges fineste by! Det er alltid godt å komme hit.

Slik åpner «siddisen» Vebjørn Bjelland Berg samtalen i baren på Østre i Skostredet.

Han har studert miljøstudier i Amsterdam og medisin i Budapest i to år før han fant ut at han ikke skulle bli lege.

– Jeg har ikke funnet ut hva jeg skal bli når jeg blir stor, sier 30-åringen med et smil.

Det var i Amsterdam at Bjelland Berg sitt engasjement vokste frem. Venninnen hans hadde lest en klimarapport fra FN som spådde store konsekvenser for kloden.

– Da hun begynte å fortelle meg om innholdet i rapporten, begynte hun å gråte. Slik jeg hadde forstått klimaendringene da, virket det for meg som en naturlig respons. Det ble veldig ekte for meg, sier han.

Årsaken til at han gjennomførte sultestreiken er fordi han mener at systemet har sviktet. Han sier det var et forsøk på å utfordre systemet, selv tror han det har en påvirkning.

– Det øker bevisstheten rundt saken, også er det aldri feil å handle i tråd med sin integritet.

På spørsmål om klimaministeren gjør nok for klimakrisen begynner Bjelland Berg å le. 

– Er julefeiringen påvirket av politikken?

– Vi feirer ikke jul sammen lenger, svarer han.

Han forteller at det skyldes at både søsteren og fetteren Bjelland Eriksen har fått barn. Samtidig legger han til at han enda ikke har snakket med fetteren siden sultestreiken under stortingsvalget i fjor. Bjelland Berg ønsker en prat så snart begge to har mulighet.

– Ser hvor mye bråk det kan bli

Professor og leder for Senter for klima og energiomstilling ved Universitetet i Bergen, Håvard Haarstad, forteller at det alltid har oppstått miljørelaterte protester. Det var derimot på 60- og 70-tallet at befolkningen fikk økt bevissthet om saken.

– Dette var tiden da verden virkelig skulle sette miljøsaken på agendaen. 

Haarstad forteller at forskere begynte å oppdage og peke på hva som skjedde med miljøet. Han legger til at utbyggingene i Mardøla- og Alta-sakene har vært viktige.

– Det var store protester om miljøkonsekvensen. Det har bidratt til en voksende bevissthet om miljøutfordringer i Norge, sier Haarstad.

I nyere tid viser han til «Fridays for Future»-demonstrasjonene og skolestreikbevegelsen Greta Thunberg har stått bak.

Haarstad forteller at i mange saker har miljøbevegelsen tapt. Likevel mener han at med protester kan politikere bli mer avventende i utbygging av prosjekter slik som gruvedrift og vindkraft.

– Selv om man har tapt enkeltsaker, så har det vært med på å pushe agendaen. Politikere ser hvor mye bråk det kan bli. Kanskje styrer de unna, lager en verneplan eller forsøker å håndtere saken på en annen måte.

Han mener det er umulig å måle nøyaktig hva innflytelsen til miljøbevegelsen kan være, men følger man saker over tid, sier Haarstad at folkelig innflytelse har effekt.

Må fange oppmerksomheten

Professor i sammenlignede politikk, Kristin Strømsnes, forteller at aksjoner i form av sivil ulydighet og sultestreiker er godt brukte virkemidler for politisk påvirkning. 

– Som enkeltstående aksjoner tror jeg ikke det har så stor effekt, men dersom det er en del av en større bevegelse så kan det ha det. 

Strømsnes forteller at det er essensielt å få publikum med seg om det politiske målet for å få gjennomslag. Vebjørn Bjelland Bergs sultestreik er et tydelig virkemiddel for å rette publikum mot saken, mener Strømsnes.

– Hvis du ikke oppnår oppmerksomhet så har det ikke noe for seg. Og i den sammenheng hadde det nok betydning hvem fetteren hans er også, sier hun.

I nyere tid har flere aksjonsgrupper som kjemper for klima- og miljøsaken fått kritikk for metodene de har tatt i bruk. To aksjonister i «Stopp oljeletinga» kastet i 2022 maling på statuene i Vigelandsparken. Aksjonister fra «Just stop oil» har gjentatte ganger kastet suppe på kunstverk i utlandet. 

– Der kan det bikke til at man får publikum mot seg, hvor publikum ikke lenger ser hva handlingen har med saken å gjøre.