Nyhet

Vil øke studentpolitikkens synlighet: – Mange opplevde nok at vi forble en notis på Mitt UiB

Det har vært en nedgang i valgdeltakelsen ved studentvalget ved UiB de siste årene. Leder for årets valgstyre, Oscar Dos Santos Kvalsvik, håper flere vil stemme ved årets valg.

LITEN OPPSTLUNING. Leder for årets valgstyret ved Universitet i Bergen, Oscar Dos Santos Kvalsvik, peker på nedgang i frivillighet til en grunn for den lave valgoppslutningen.
LITEN OPPSTLUNING. Leder for årets valgstyret ved Universitet i Bergen, Oscar Dos Santos Kvalsvik, peker på nedgang i frivillighet til en grunn for den lave valgoppslutningen.
Publisert Sist oppdatert

Fakta om studentvalget ved UiB

Studentvalget 2022 avholdes 20.-28. april.

Studentenes valgstyre har ansvar for å sette i stand studentvalget ved Studentparlamentet og jobber tett med studentlister, universitetsstyrekandidater og UiB for å fremme studentdemokratiet.

Studentparlamentet består av 31 representanter. Syv stykker velges fra hvert av UiBs fakulteter, mens 24 velges fra de studentpolitiske listene som stemmes på.

Til universitetsstyret velges to studentrepresentaner: en kvinnelig og en mannlig.

Valgoppslutning ved studentvalget 2017-2021

2021: 9%

2020: 15%

2019: 19%

2018: 19,5%

2017: 22,5%

Er studentdemokratiet dødt?

Oscar Dos Santos Kvalsvik innrømmer at han stilte seg spørsmålet da han gikk inn i studentpolitikken i fjor høst. Han mener at studentdemokratiet ikke er dødt, men har landet på at det trenger langvarig pleie for å komme tilbake til slik det var før pandemien.

Han leder studentenes valgstyre, og sitter også som ansvarlig for fag og forskning i Studentparlamentet ved Universitet i Bergen (UiB) sitt arbeidstutvalg.

Studentvalget 2021 hadde en rekordlav oppslutning på ni prosent. Året før var valgdeltakelsen på 15 prosent. Oppslutningen i 2019, 2018 og 2017 lå mellom 19 og 22,5 prosent.

Kvalsvik beskriver et fenomen han selv kaller «frivillig-fatigue».

– Studentdemokratiet sliter med å få studenter til å engasjere seg i frivillige verv. Mange føler de har måttet gi mye, samtidig som pandemien har sørget for at de har fått lite tilbake. Resultatet er at færre engasjerer seg frivillig. Da får også færre studenter med seg hva Studentparlamentet gjør, mener han.

Vil øke bevisstheten

Studentparlamentet ved UiB er det øverste studentpolitiske organet ved universitetet. Representantene fra de ulike listene stemmes frem hver vår sammen med to representanter til universitetsstyret.

De 31 representantene i Studentparlamentet utnevner fire stykker til arbeidsutvalget. Til daglig er det disse fire som utøver Studentparlamentets vedtatte politikk, deriblant Kvalsvik.

For Kvalsvik handler det ikke bare om å få folk til å stemme i forkant av årets valg. Det handler i like høy grad om å øke bevisstheten rundt hva Studentparlamentet gjør for studentene. 

FLEST FRA SV. To tredjedeler av Studentparlamentet ved UiB kommer fra Det sammfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalsvik ønsker at flere fakulteter skal bli representert i studentpolitikken.
FLEST FRA SV. To tredjedeler av Studentparlamentet ved UiB kommer fra Det sammfunnsvitenskapelige fakultet. Kvalsvik ønsker at flere fakulteter skal bli representert i studentpolitikken.

– Det er lovpålagt at Studentparlamentet eksisterer, men det betyr derimot ingenting når studentene ikke stemmer, sier Kvalsvik.

Ett fakultet skiller seg ut

To av tre representanter i Studentparlamentet ved UiB kommer fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV).

– I dag fremstår Studentparlamentet på mange måter som en klubb for SV-studenter, sier han.

Kvalsvik peker på at det er naturlig at studenter fra nevnte fakultet er de som er mest interessert i politikk, men legger til at de gjerne vil representere alle fakultetene på UiB.

– Jo flere som er aktive, desto mer kan vi få til. Om flere fakulteter er påkoblet det som skjer hos Studentparlamentet, blir diskusjonene rikere, mener lederen.

Sett den lave oppslutningen, hvordan kan dere forsvare å gi fulltidslønninger til studentpolitikere som så få på universitetet har et forhold til?

– Det er et godt spørsmål når ni prosent stemmer ved studentvalget, og vi har fire lønnende verv i arbeidsutvalget. Likevel er arbeidet såpass krevende at man må gjøre det på fulltid. Arbeidsutvalget har et stort ansvar overfor universitetssystemet, universitet- og høyskolesektoren og studentdemokratiet i Norge. Det er det mange som ikke er klar over, svarer han.

Kvalsvik forteller at han blant annet følger høringene i Stortingets utdannings- og forskningskomité tett. Han kommuniserer også med medlemmene i komiteen, og gir innspill på vegne av Studentparlamentet på UiB.

Har sett mer til studentene før

Professor i sammenliknende politikk ved UiB, Kristin Strømsnes, har forsket mye på politisk mobilisering og deltakelse.

Hun vil heller ikke påstå at studentdemokratiet er dødt, men at det har vært perioder tidligere hvor studentene har vært mer synlige.

– Når man har en så lav valgdeltakelse blir det litt tilfedlig hvilke stemmer som blir hørt, sier Strømsnes.

Professoren peker på fordelen med at flere stemmer er at representantene vet at de representerer studentmassen. Hun har ikke noe svar på hvor høy oppslutningen ideelt sett bør være.

– Tidligere har den uansett ikke vært så høy. Ideen er jo at de som er en del av universitet skal være med å bestemme, og da vil man ha så mange som mulig med, uttaler hun.

Strømsnes trekker frem at fjoråret med ni prosent i valgoppslutning må ha hatt noe å gjøre med koronasituasjonen, og at det blir spennende å se om det tar seg opp igjen.

– Det ser ut som at studentene trenger litt tid for å komme seg inn i en normal situasjon. Flere har ikke opplevd hva universitetet kan, og skal være, forteller professoren.

REPRESENTASJON. Professor i sammenlikende politikk, Kristin Strømsnes, vil ikke si at studentdemokratiet er dødt, men mener det er problematisk at få stemmer blir hørt.
REPRESENTASJON. Professor i sammenlikende politikk, Kristin Strømsnes, vil ikke si at studentdemokratiet er dødt, men mener det er problematisk at få stemmer blir hørt.

Hun mener det kan være problematisk om SV-studentene i størst grad er representert.

– Det blir jo en skjev representasjon, og det er ikke sikkert at SV-studentene har de samme interessene som studentene på de andre fakultetene.

– Må jo stemme i år også

Ute på universitetets campus er det noe blandende tanker om valget og hva studentpolikerne egentlig foretar seg.

Medisinstudenten Julian Münster (24) forteller at han ikke var bevisst på at det fantes et studentvalg. Nå som han ble presentert for muligheten til å stemme, kan det derimot tenkes at han kommer til å gjøre det i år.

Marie Høye (24), som studerer psykologi, forteller at hun har stemt før.

– For å holde den gode steamen må jeg jo stemme i år også, fortsetter hun.

De to studentene ser for seg at Studentparlamentet jobber med å fremme studentenes interesser. Derimot er de to usikre på hva SP har fått gjennomslag for.

– De burde være flinkere til å møte studentene der de er, mener Høye.

Sammenliknende politikk-student Vemund Risbøl Litschutin (24) forteller at han ikke vet mer om Studentparlamentet enn at de bestemmer over ting som er relevant for studentene.

Han foreslår at de kunne møtt opp i forelesninger. Her kunne de fortalt om sine arbeidsoppgaver, hva de jobber for å oppnå, i tillegg til hvordan hele systemet er bygget opp.

– Her ligger nok mye av årsaken til den lave valgdeltakelsen. Mange studenter vet ikke hva Studentparlamentet gjør og hvordan studentdemokratiet fungerer, sier han.

Kobling til fagutvalgene

Kvalsvik mener flere studenter bør stemme for å øke studentpolitikkens gjennomsslagskraft.

– Det er tydelig et signal ovenfor universitetsledelsen om vi har et studentparlament som har blitt stemt frem av 25 prosent istedenfor ni prosent, sier Kvalsvik.

Han forteller videre at Studentparlamentet tar for seg et bredt spekter av saker og får gjennomslag for mye. Dette innebærer alt fra kvaliteten på toalettpapiret hos universitetet til tilgangen på lesesaler.

Han trekker frem at det er mange som har vært aktive i ungdompolitikken før de kom inn i Studentparlamentet.

– Det blir ofte til at disse bruker studentpolitikken til å bygge opp stamina for å bli yrkespolitikere, sier Kvalsvik.

For ham er det viktig å presisere at studentpolitikken skal være mer enn et springbrett for disse. Alle studenter som har en mening å komme med burde engasjere seg.

– Et av våre mål er at flere skal se koblingen mellom Studentparlamentet og fagutvalgene. Det er ikke bare politikk vi holder på med, men først og fremst studentengasjement på UiB-nivå.

Skal bli synligere
POLITIKK. Oscar Dos Santos Kvalsvik forteller at Studentparlamentet får gjennomslag for mange ulike saker, som lesesaltilgang og toalettpapir.
POLITIKK. Oscar Dos Santos Kvalsvik forteller at Studentparlamentet får gjennomslag for mange ulike saker, som lesesaltilgang og toalettpapir.

Kvalsvik legger til at de nok ikke har vært flinke nok til å være synlige for studentene.

Nå skal Studentparlamentet sette opp stands på fakultetene, med representanter fra både parlamentet og studenter som er aktive i student- og fagutvalgene.

– Mange opplevde nok at vi forble en notis på Mitt UiB i forkant av forårets valg, innrømmer Kvalsvik.

Han legger til at Studentparlamentet også skal legge en strategi for å øke valgdeltakelsen på sikt.

SYNLIGHET. Oscar Dos Santos Kvalsvik forteller at Studentparlamentet skal sette opp stands for å øke synligheten i forkant av årets valg.
SYNLIGHET. Oscar Dos Santos Kvalsvik forteller at Studentparlamentet skal sette opp stands for å øke synligheten i forkant av årets valg.

– Ikke alle utfordringer er mulig å løse i forkant av årets studentvalg. Å ha en langsiktig plan er et ønske hos alle som er aktive i studentdemokratiet, sier han.

Powered by Labrador CMS