COSPLAY. UniLoidPro i kostymer. Fra venstre: Lene Rødberg, Ingvild Løkkevik, Lene Eriksen og Sara Bell.

Det koster en del. Men for dem er cosplay en fantastisk flukt fra virkeligheten.



I et kulturverksted i Arna holder cosplay-gruppen UniLoidPro på med sine siste forberedelser før kveldens fotoshoot. Rommet minner om rommene man tok klassebilder i på barneskolen, med det paraply-liknende stativet og det hvite lerretet mot veggen. Ellers er det en sofa, og en vegg av speil med en benk under.

På benken ligger koster, sminke i alle regnbuens farger og en haug med parykker. Det lukter varm plastikk i rommet.

UniLoidPro har drevet med cosplay i mange år. De fleste av medlemmene startet allerede i sjuende klasse og på ungdomsskolen. Cosplay har blitt mer anerkjent siden den gang, og nå er det sjeldent folk ikke har hørt om det før, forteller medlemmene mens de sminker seg. Da de var yngre, var gjerne kommentarene fra utenforstående «Åja, det er en sånn Japan-ting?».

– Jeg tror folk er mer aksepterende nå, sier Lene Eriksen (21), som har ansvaret for bildene og redigeringen etter fotoshootene.

«Costume roleplay»

Cosplay står for «costume roleplay». Man finner karakterer fra spill og tegneserier en vil kle seg ut som. Ofte liker medlemmene i UniLoidPro å ta mindre kjente figurer. Det åpner for frihet til å eksperimentere og gjøre det til noe eget.

Gruppa driver imidlertid ikke så mye med rollespill-delen av «costume roleplay». De fokuserer heller på kostymene og prosessen fram til fotoshootene.

– Ingen av oss bruker noe særlig sminke ellers, og det er derfor gøy å kunne sminke seg så ekstremt som man gjør i cosplay, forteller Lene Rødberg (19).

De falske kontaktlinsene de bruker er særlig oppsiktsvekkende. Røde og nesten neonblå linser dekker store deler av øynene deres.

Å ikke være seg selv, er en av tingene hun liker med cosplay, forteller Sara Bell (20).

– I en liten stund foran kamera kan man frigjøre seg fra forventningene som ellers er der. 

Får reaksjoner

UniLoidPro holder ikke alltid til på kulturverkstedet i Arna. Av og til tar de fotoshootene sine ute blant folk. Da opplever de en del forskjellige reaksjoner fra forbipasserende.

– Det var en gang jeg ble fridd til, forteller Bell lattermildt.

De var ute og tok bilder i kostymene, da en turist plutselig kom bort for å kunngjøre sin beundring for henne. Hun takket pent nei.

 

Det er imidlertid ikke så mange av de skuelystne som tør å ta kontakt. Blikk er det de får mest av, både nysgjerrige og dømmende. Den eldre generasjonen står gjerne for sistnevnte, forteller de.

– Det er ikke så mange nordmenn som sier noe til oss når vi er i kostyme. Nordmenn er for reserverte, mener Eriksen.

Netting blir festet på medlemmenes hoder for å holde håret på plass, og pudderet lager skyer i luften. Sakte, men sikkert forvandles de fra å være normale personer til å bli karakterer som ser ut som de har poppet ut fra en asiatisk tegneserie.

Dyrt

Det kommer en nervøs latter fra cosplay-gjengen på spørsmål om hvor mye penger det går med til denne hobbyen. Det minste de har brukt på et prosjekt tror de er rundt 400 kroner, kommer de fram til. Men et bedre spørsmål er hva den høyeste summen er. De har alle brukt i hvert fall 2 000 kroner på kostymer, parykker og tilbehør.

Noen i gruppa jobber, og da går det fint å bruke penger på en hobby de trives med en gang i måneden. Andre synes det blir for mye. Christer Vikøren forteller at økonomi er grunnen til at han ikke er i et kostyme i kveld. Han er heller bak scenen og hjelper til med det praktiske, som å kaste håret til jentene i luften før et bilde skal tas.

– Jeg er med når økonomien tillater det, sier Vikøren.

Annerledes

De er alle enige om at cosplay er litt nerdete. En begeistring for tegneserier, spill og anime følger gjerne med denne hobbyen. Det var disse interessene som brakte vennegjengen sammen. Bell forteller om da hun en dag gikk med katteører på skolen, og hørte noen rope etter henne. Men det var ikke noen som ville gjøre narr av henne.

– «Hei! Du med katteørene!» var det noen som ropte etter meg. Det var Lene, og vi har vært gode venner siden da, forklarer hun.

Hadde det ikke vært for cosplay, er det nemlig ikke sikkert medlemmene i gruppen hadde blitt kjent med hverandre. De har veldig forskjellige bakgrunner. Bell er blikkenslagerlærling og tidligere trompetist, mens Eriksen tar kurs i koreansk sammen med Ingvild Løkkevik (22).

Sistnevnte er dessuten snart utdannet herreskredder, og gruppa føler seg heldige som har henne til å hjelpe dem med kostymene. Rødberg er for tiden ansatt på Coop Obs, men skal til høsten starte på utdanningen til å bli lektor i matematikk.

På fotoshoot forvandles de imidlertid til helt andre karakterer enn seg selv. Løkkevik og Eriksen skal for eksempel være karakterene Izayoi fra «Dangan Ronpa» og Mercy fra «Overwatch».

– Vi sminker oss blant annet slik at ansiktene blir mer maskuline når vi skal kle oss ut som menn. Og så bruker vi «bindere», forklarer Eriksen.

Det er en type sports-bh som bokstavelig talt brukes for å binde brystkassa og gjøre den flat. 

72 timer og 40 minutter effektiv sying

På et tidspunkt forsvinner Eriksen og Bell ut av rommet for å ta på seg kostymene, og kommer tilbake ganske annerledes. De to karakterene står i kontrast til hverandre. Eriksen er kledd i en lang, rød jakke som dekker alt helt ned til håndleddene og knærne. De svarte bootsene går under kanten av jakken.

Bell har på sin side nesten ingenting på seg, men hun har likevel investert mye tid i å planlegge og fullføre antrekket. Én måned og sju dager er brukt på kostymet. Hun har oversikt over den effektive tiden, som er nøyaktig 72 timer og 40 minutter.

I løpet av denne tiden har hun blant annet laget plagg av et pelsstoff som hun trimmet med barbermaskinen til kjæresten. Kaffegrut ble brukt for å farge stoffet, noe Eriksen får kjenne på når hun står inntil Bell og hjelper henne med de siste detaljene. Hun rynker litt på nesen og ler. 

– Hele leiligheten luktet kaffe i dagevis – og jeg liker ikke engang kaffe, sier Bell.

En gang i måneden møtes de for fotoshooter som denne. De er rutinerte. Speilveggen er plassert rett overfor fotoshoot-området og gjengen setter pris på den ekstra hjelpen det gir. De kan bruke speilet til å se om parykken sitter rett og om posituren er som den skal.

– Slapp av i fingrene. Og beinet ditt står feil, kommenterer Eriksen.

De andre anklager henne for å være pirkete, men dette er viktig for henne.

Slitsomt å posere

Etter at samtlige bilder er tatt, merker Bell det på kroppen, forteller hun. En fotoshoot tar på. Hun holder i de store øredobbene som er festet i IKEA-kroker, og merker seg den tunge vekten. Hun blir nødt til å gjøre noen endringer til neste gang hun skal bruke kostymet. Etter noen timer har også temperaturen i rommet steget betraktelig.

– Jeg føler jeg svetter, men jeg har jo ikke på meg noe, sier Bell, og får alle til å le.

– Når svetter man ikke i cosplay? stønner Eriksen og tar av seg det varme antrekket.

Når parykken er av, er skillet mellom sminken og den naturlige huden hennes tydelig.

Etter at kostymene er hengt på plass, sminken fjernet helt og utstyret pakket sammen for kvelden, legger de ut bildene på sosiale medier.

– Det er gøy å få tilbakemeldinger, og det er mest positive kommentarer, sier Eriksen.

Kommentarer

kommentarer