Må leve på tørrfôr, posesuppe og prosecco

Myndighetene har lagt stor vekt på at hver nordmann bør ha et eget beredskapslager. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har kommet med en egen sjekkliste for hva vi bør ha hjemme, i tilfelle noe skulle skje. 

Ole Stornes Iversen er en av dem som har sett dette behovet, og startet opp egen bedrift, Norberedt. Han er tidligere NHH-student, og jobber nå som forretningsutvikler hos selskapet Askeladden – et foretak som er med på å utvikle og starte nye bedrifter.

Ni av ti mangler

Iversen forklarer at myndighetenes økende fokus på beredskap, var årsaken til at bedriften ble startet. 

– Vi kom over beredskapsmarkedet og så at det ikke fantes en komplett løsning, der man kunne få et helt beredskapslager hjem. Vi så at DSB, som har ansvaret for beredskapen i Norge, pushet veldig hardt på at folk skulle ha beredskapspakker. Vi så at ni av ti mangler et lager og at mange stresset med hva de burde ha. 

– Det skal være så enkelt som mulig, derfor har vi laget en pakke som er liten. Vi bruker blant annet mat som er laget for humanitære kriser. Det produseres her i Bergen og er primært laget for Unicef og Røde Kors.

– Pakkene inneholder hvete, melkeprotein, vitaminer og olje – alt du trenger for en hel uke. Beredskapspakkene har lang holdbarhet og så får man det levert hjem på ett klikk.

For dyrt for studentene

Iversen forklarer videre at beredskapslager kommer til å være et normalt fenomen i norske hjem i fremtiden. 

– Dette er kommet for å bli, på samme måte som røykvarsler og brannslukkingsapparater. 

Likevel opplever Iversen at det er et tøft marked. 

– Problemet er ikke konkurranse, men at folk ikke gidder å kjøpe, fordi det er for dyrt. 

En parpakke fra Iversens bedrift koster nette sum av 3999 kroner.

– Vi har veldig lyst å gjøre det billigere, men mat i en uke koster mye penger. 

Og det er i hvert fall én gruppe som er underrepresentert: 

– Jeg tror ikke vi har hatt en eneste student som har kjøpt enda. 

Han understreker at studenter ikke nødvendigvis er den målgruppen de sikter på å selge til, men at det likevel kanskje er den gruppen som kan ha mest behov for det. 

– En barnefamilie har veldig mye mat i kjøleskapet, mens studenter stort sett har mat for kvelden. Så det er faktisk studenter som er mest utsatt. En liten tankevekker til studentene er at det kanskje er de som trenger beredskapslageret mest. Likevel er det krevende å selge til dem, fordi studenter har lite penger og de er heller ikke klar over behovet, sier Iversen.

Er studentene forberedt på kriser?

Et steinkast over Løvstakken fra sentrum bor Alexandra Schonhowd Sørensen (20) sammen med sin samboer Eirik André Trå Leira (20) og katten Lykke (3). De er veldig fornøyde med å bo i Fyllingsdalen, i et rolig nabolag omringet av fjell. 

– Jeg tror de er mer stresset for krig og konflikt i sentrum, fordi det er et mer utsatt område. Her er vi mer utsatt for vær, sier Sørensen. 

Tyveåringene følger med på regjeringens anbefalinger om beredskap. Sørensen studerer politikk, er aktiv i Arbeiderpartiet og har et bevisst forhold til verdensbildet. 

– Til tider kan jeg være mer pessimistisk når det gjelder uroligheter i verden, men jeg tror ikke det kommer en atombombe til Bergen, sier hun, og peker heller på klimakrisen: 

– Klima er nok den største faren. At det blir kraftige regnstormer, ras eller lignende. 

Kan leve lenge på kattemat

Om strømmen går i morgen må de leve på et par sekker tørrfôr, en halv pose havregryn, fire poser Toro posesuppe, proteinpulver og prosecco. Dersom maten skal varmes, må det gjøres med fyrstikker. 

– Vi har i hvert fall en del kattemat, sier Sørensen mildt optimistisk. 

I kjelleren til bestefaren hennes er det nok mat til en måneds rasjoneringer. Som studenter er både plassen og økonomien hindringer for å lagre mat. I et studentbudsjett blir det en stor prioritering å bruke tusenlapper på beredskap. 

– Jeg føler at det ikke er noe poeng å bare kjøpe inn litt og ikke bygge opp et helt lager – selv om jeg forstår at det ikke nødvendigvis stemmer, forteller Sørensen. 

– Nordmenn er for komfortable

I en gammel herskapsvilla på Danmarksplass bor William Louis Gaski (24). Han er pensjonert musiker fra King’s College London, og studerer nå digital kommunikasjon på BI. 

Det siste halvåret har han blitt mer oppmerksom på at det kan være gunstig med et beredskapslager. 

– Det ville ikke falt meg inn for ett år siden, men nå er det nesten umulig å ignorere at det er problemer i verden vi bør tenke over. 

Den lille, veldekorerte leiligheten til Gaski har gang, kjøkken, soverom og en relativt romslig bod. Likevel mener han at det er vanskelig å finne plass til et beredskapslager. 

Under benken på kjøkkenet drar han ut en hylle fylt med et litt alternativt beredskapslager, som kanskje går igjen hos flere studenter.

– Jeg kunne levd på alkoholen, spøker han. 

Fra spøk til alvor har også Gaski lest seg opp på retningslinjene til regjeringen, og vurdert å skaffe seg en beredskapskasse. 

– Om det plutselig skulle skje noe på et eller annet tidspunkt, så kan du bare finne frem den kassen, og så er man relativt «good» en liten stund. 

Han mener behovet for beredskap først og fremst skyldes den urolige verdenssituasjonen.

– Jeg føler det kommer ganske hånd i hånd, beredskap og den situasjonen vi står i. Vi hadde ikke trengt det om vi ikke hadde vært i en skremmende situasjon. Det er noe å tenke over, sier Gaski og legger til: 

 – Men jeg er redd vi har en tendens til å bli så komfortable i Norge at vi slutter å reflektere over de tingene som er vanskelig.

Sjelden beredskapssnakk 

Beredskap er ikke et tema blant vennene hans, og han tror ikke det er sjangs for at alle studenter skaffer hvert sitt beredskapslager. 

– Å få studenter generelt til å tenke over noe annet enn karakterer, paddel og hva de skal drikke i helgene er ganske vanskelig.

Han tror også økonomi er en sentral faktor. 

– Mange studenter sliter økonomisk med å fylle opp kjøleskapet i det hele tatt. Da er det vanskelig å prioritere beredskap i tillegg.

Selv vil han skaffe seg et lager når han har tid og ryddet plass.

– Så lenge pakken følger retningslinjene, kjøper jeg heller det enn å sette sammen alt selv, avslutter han.