7 av 10 Sammen-barnehager i fare for nedleggelse: – I strid med loven

– Jeg føler ikke at Sammen jobber for meg som studentforelder i det hele tatt. Det oppleves som et kaldt, byråkratisk system. 

Det sier lektorstudent Kim Aleksander Hagen. Han er far til Dagny (2) og Ludvig (3) i Blokksberg barnehage, den eneste Sammen-barnehagen i den nordlige delen av Bergen. Den er en av sju Sammen-barnehager som nå står i fare for å legges ned. 

For tobarnsfaren i Eidsvåg betyr en nedleggelse opptil en halvtime med buss til nærmeste Sammen-barnehage i Jekteviken i sentrum.

– Jeg gruer meg skikkelig, sier Hagen, som fikk vite om den mulige nedleggelsen gjennom media midt i eksamensperioden, og fikk deretter et brev fra barnehagen. 

Han legger til: 

– Det er helt uforståelig. Jeg kan jo ikke bare si til barna mine at «Ja, nå trenger Sammen studentboliger, så nå får du ikke se vennene dine lenger.» 

Kutt i Sammen-barnehagene

I over 20 år har Studentsamskipnaden på Vestlandet (Sammen) drevet barnehager spesielt for studenter med barn. I dag har Sammen ti barnehager: åtte ligger i Bergen, én i Haugesund og én i Sogndal. 

Nå vurderer studentsamskipnaden en full omstrukturering av tilbudet. Hele syv av ti Sammen-barnehager kan forsvinne. 

Dette ble ansatte først informert om på et allmøte i mai, mens de foresatte fikk vite om planene gjennom media i starten av juni. To dager senere konkluderte Sammen-styret med å gi administrasjonen marsjordre om å gå videre med kutt i barnehagetilbudet.

Bakgrunnen for kuttene er en kraftig nedgang i andelen studentbarn. Kun 17 prosent av barna i Sammen-barnehagene har foreldre som studerer, ifølge en fersk intern undersøkelse. På flere områder mener Sammen at de «konkurrerer med seg selv», da flere av barnehagene ligger tett. 

Sammenstyret har bestilt tiltak fra administrasjonen for å øke andelen studentbarn fra 17 til 50 prosent innen utgangen av samskipnadens strategiperiode i 2030. 

– Føler de har tilbakeholdt informasjon frem til nå

Forslagene har vekket sterke reaksjoner blant foreldre og ansatte.

Torsdag 4. september arrangerte aksjonsgruppen «Redd studentbarnehagene» en protestmarkering bak Studentsenteret. 

Barn, foreldre og ansatte møtte opp i barnehagestreik for å vise sin misnøye overfor studentsamskipnaden.

Èn av initiativtakerne, Martin Vika, assisterende styrer ved Fantoft barnehage, mener prosessen har startet i helt feil ende.

– Vi føler administrasjonen har holdt tilbake informasjon frem til nå.

Vika forteller at det har vært for lite informasjon om at barnehagene kan legges ned. De ansatte fikk utdelt rapporten med mulige endringer torsdag 22. mai. Allerede tirsdagen etter ble det holdt allmøte.

– Vi fikk veldig dårlig tid til å sette oss inn i rapporten.

Til tross for at barnehageansatte har visst at Sammen skulle vurdere barnehagestrukturen, mener Vika kommunikasjonen har vært misvisende.  

FAU-leder: – I strid med loven

Leder for foreldrenes arbeidsutvalg i Fantoft barnehage, Khiem Tran, reagerer kraft på prosessen. 

 – Hele saken og beslutningsgrunnlaget har kommet helt bardust på både barnehagen og alle oss foreldre. 

Loven om studentsamskipnaden som skal sikre at velferdstilbud skal rettes mot studentgruppen, kan forsvare nedleggelsen. Likevel mener Tran Sammen kan bryte barnehageloven, som slår fast at foreldre skal involveres i «saker av viktighet».

– I denne saken har ingen foreldre blitt involvert. Selv om Sammen vil argumentere med at beslutningen ennå ikke er tatt, så vil prosessen utelukke så mange andre alternativer at det ikke er stort igjen å medvirke til. 

Han frykter konsekvensene dette vil ha for barna.

– Ungene mister det sosiale miljøet og relasjonene til de voksne de har bygget tillit til. Alt som er viktig i den fasen de er i nå, settes i spill. Fantoft barnehage ble bygd i 2017 nettopp som et nærmiljøtiltak. Det skaper liv og har positive effekter for Fantoft som studentby. 

Foresatte fikk frist til 5. september for å komme med innspill. Selv mener Tran prosessen er for kort og for snever.

Manglende promotering

Sammen har satt et måltall på å øke studentandelen på 50 prosent. Tran mener problemet er dårlig markedsføring, ikke barnehagekapasitet. 

– Vi er ikke imot 50 prosent studentbarn, men er veldig uenig i at det er en god måte å angripe det på. For oss fremstår det som at konklusjonen var nådd før saken var vurdert. 

Han peker på at det finnes rundt 3000 studentbarn i Bergen, mens Sammen har rundt 1000 barnehageplasser. 

– Det burde være mulig å fylle opp barnehagene, hvis man faktisk markedsførte dem.

Må si at de ikke ønsker ikke-studentbarn 

Vika mener Sammen feilinformerer om tilbudet. 

– De burde fjerne informasjonen om at de ønsker ikke-studentbarn i barnehagene sine.

På Sammens nettside informerer studentsamskipnaden at «Du trenger ikke være student for å bruke våre barnehager. Velkommen til oss.»

Vika vil jobbe for å promotere tilbudet, men reagerer på Sammens hastverk. Han etterlyser en lengre frist for å jobbe med å øke rekrutteringen.

Sammen: – Ingen hemmelighet

Styreleder i Sammen, Sjur Selsvik, avviser at prosessen har vært hemmelig. 

– Jeg har forståelse for at ikke alle foresatte og ansatte leser strategien inn og ut, men det var ikke sånn at dette ble holdt hemmelig og plutselig kom.

Planen om å omstrukturere barnehagene har nemlig lenge vært en del av Sammens strategi siden 2022.

Ifølge Selsvik kommer omstruktureringen også som følge av nasjonale tendenser. 

– Det blir færre studenter som får barn. Dette er store makrotendenser, som ikke bare treffer Vestlandet, men hele Norge.

I Bergen har andelen studenter med barn sunket fra ni til sju prosent på kun ti år. 

Dette gjør at det er andre områder som nå har en større prioritet, ifølge Selsvik. 

Behov for studentboliger 

Selsvik mener Bergen taper studenter på boligkrisen. Han mener Sammen må bruke de tomtene de har.

– Vi står i en ganske ekstrem boligkrise. Bergen hadde fem ganger så mange på sovesal i år som i fjor, og vi hadde 1000 flere i boligkø enn i fjor. Noen studenter takket nei til studieplass fordi de ikke fant bolig, sier han.

Han legger til: 

– Dersom vi sitter på noen arealer som kan være egnet for boliger, så er vi er pliktige til å se på muligheten for å bygge studentboliger, særlig når vi vet at det tilbudet vi har der i dag blir brukt av ikke-studenter. 

Også Velferdstinget Vest er enig i vurderingen: 

– Vårt samfunnsoppdrag er å prioritere studentformål. Når åtte av ti barn i barnehagene ikke er studentbarn, må vi prioritere studentboliger i den boligkrisen vi står overfor, uttrykker nyvalgt VT-leder, Liva Tørneng Gjeldvik.

Endelig beslutning i oktober

Selsvik har ingen tall på hvor mange boliger som kan bygges på tomtene. Det skal administrasjonen utrede frem til endelig vedtak om barnehagestrukturen 15. oktober. 

Det er likevel usikkert hvor mange som kan legges ned. Selsvik kan heller ikke kommentere hvilke barnehager som er trygge. 

Eventuelle endringer trer tidligst i kraft fra barnehageåret 2026/2027.

Barna som eventuelt mister barnehagen sin har lovfestet rett til barnehageplass et annet sted. 

– Hva med de ansatte som kan miste jobben sin?

– Vi kommer til å se på andre stillinger der det er mulig, avslutter Selsvik.