Portrett: Nora Elvestad Reinsnes / Illustrasjonsfoto: Henriette Frøysland Thorkildsen

Det er ikke en studentleders jobb å være byrådets nikkedukke.


Annonse
Debattregler

Som studentleder er det min plikt å si i fra når studenter blir urettmessig behandlet. Jeg finner det skremmende at en journalist i Studvest ikke reagerer mer på hvor lett det var for byrådet å fjerne grunnleggende arbeidsrettigheter for studentene. Er det noe jeg nekter å gjøre, så er det å sette meg pent ned på sidelinjen og i verste tilfelle la byrådet gjøre dette igjen.

Mandag 31. august ble det invitert til nasjonal pressekonferanse fra Bergen. En times tid i forkant er institusjonenes rektorer invitert til et møte der det informeres om et allerede vedtatt tiltak. Studenter som har vært på såkalte «studentfester» anbefales å gå i 10 dagers karantene. Bakgrunnen er byens høye smittetall, og Folkehelseinstituttets tall for uke 35 og 36 som i all hovedsak viser at det er i alderen 20-29 det er flest smittede. Lokale og
målrettede tiltak må på plass for å bremse den stadig økende smittetrenden.

Det finnes, som Studvest allerede har omtalt, vesentlige forskjeller mellom en «vanlig» karantene og en selvpålagt en. For å ha rett til sykepenger ved karantene, er det et krav at karantenen er pålagt av rette myndighet, enten helsemyndighetene eller kommunen med vedtak i henhold til smittevernloven.

Det er ikke jeg som finner ordningen uklar, men studentene selv. Torsdag måtte UiB ut med SMS til alle studenter for å informere om hvordan karantenebestemmelsene skal tolkes. Og det er klart vi er forvirret.

Se for deg et scenario. Du skal se Netflix med et par venninner. Dere sitter sammen i en tremannssofa, der meteren ikke er overholdt. To av dere har tatt et par glass vin. Bør du da sette deg selv i karantene?

Så mange spørsmål. Når mannen i gata hører ordet «student-fest» er det nok discolysene i de to leilighetene på Høyden som assosieres med det. Ikke det nevnte scenarioet over. Byrådet heiser altså det røde flagget – men hvorfor benytter ikke de seg da av sin hjemmel i smittevernloven, og innfører påbud om karantene? Hvorfor er det utelukkende studentene som adresseres i byrådets vedtak, når smitten tross alt oppstår i private sammenhenger og ikke på campus?

Jeg syter ikke kun for å syte. Det at jeg har turt å si ifra har ført til offentlig debatt i samtlige landsdekkende medier og møter med både nasjonale og lokale myndigheter. Mandag endte jeg i direktesendt Dagsnytt 18-sending med Espen Nakstad. «Hvis det er miljøer og fakulteter hvor det opplagt ikke har vært smittetilfeller i det hele tatt er det ikke grunn til å opprettholde en slik karanteneplikt», konkluderte assisterende helsedirektør med.

Jeg kritiserte byrådet for ikke å prioritere å stille i den offentlige debatten. Dette førte videre til et møte onsdag mellom byrådsleder, byråd for helse, samtlige helsetopper fra kommunen og studentlederne ved UiB, NHH, HVL og Velferdstinget. Byrådet har erkjent at de burde vært i nærmere dialog med institusjonene og studentlederne i forkant av vedtaket, og var lydhør til om tiltaket var hensiktsmessig eller ei.

Fredag skulle forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim besøke Bergen. Statsråden inviterte da til møte mellom oss studentlederne og rektorene ved UiB, NHH og HVL. Det var gledelig for meg å igjen få bekreftet at de lokale tiltakene på institusjonen fungerer, og at studentene har fått unødvendig mye kjeft i media.

Tjøtta har helt rett i at det ikke er lurt å være skråsikker angående UiBs hittil lave smittetall. Jeg vil poengtere at dette heller ikke er min hensikt – dette er noe jeg sier for å vise at institusjonens egne lokale tiltak fungerer. Er det noe jeg har lært i denne pandemien, er det at situasjonen endrer seg fra dag til dag – ja, til og med time til time.

Er det noe UiB-studentene skal være sikre på så er det at jeg kommer til å fortsette å si klart ifra når studentene blir urettmessig behandlet, og at jeg daglig jobber for at vi skal kunne fullføre semesteret på campus.

Kommentarer

kommentarer