SOSIALE MEDIER. Tallene fra studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at 99,7 % av studentene bruker sosiale medier. ARKIVFOTO: ELINE HJELLBAKK PETTERSEN. 

Kropp, utseende og suksess er noe vi alltid har fokusert mye på, forklarer Ingrid Johannessen, som skrev masteroppgave om sosiale medier og selvfølelse.



– Instagram består hovedsakelig av positive bilder som fremstiller brukere på best mulig måte. En kontinuerlig strøm av nye bilder i feeden, kombinert med likes-funksjonen, legger opp til sosial sammenlikning, sier Ingrid Aarseth Johannessen, medieviter med utdannelse fra Universitetet i Bergen (UiB). 

Hun har skrevet masteroppgave i medievitenskap om selvpresentasjon og sosial sammenlikning blant unge jenter på Instagram. 

Informantene i Johannesens masteroppgave svarte at de har erfaring med sosial sammenligning på Instagram. De sammenligner seg mest med personer som har inspirasjonskontoer, og deretter kjendiser og venner. Informantene sammenligner seg med andre på flere områder, men særlig innen utseende, kropp, likes og reising.

Når informantene sammenligner seg med andre på Instagram, føler de seg ofte dårlig, trist, mindre fornøyd med seg selv og «mister litt selvtillit».

Instagram er verstingen

Ifølge en undersøkelse som britiske Royal Society for Public Health publiserte i mai i fjor, er det Instagram som har klarest negative konsekvenser for vår selvfølelse.

Johannessen tror at grunnen til at Instagram scorer dårligst i den britiske undersøkelsen, er at applikasjonen er mer bildebasert enn andre sosiale medier. Den tidligere masterstudenten opplever samtidig at debatten i mediene til tider er svært forenklet.

– Det er ofte stort fokus på det negative, men det finnes mye positivt ved sosiale medier også. Det var tydelig da jeg hadde samtaler med informantene mine under arbeidet med masteroppgaven min, forklarer hun.

SOSIAL SAMMENLIKNING. Ingrid Aarseth Johannessen har skrevet masteroppgave om sosiale medier og sosial sammenlikning. Foto: privat.

Johannesen mener at sosiale medier ofte gis ufortjent skyld for et utbredt press blant unge.

– Kropp, utseende og suksess er noe vi alltid har fokusert mye på. Det er ikke sosiale medier som har skapt denne besettelsen.

Likevel forsterker sosiale medier presset, ettersom det er en så stor del av særlig unge menneskers liv, forklarer hun.

Ønsker oppmerksomhet rundt temaet

Men at en debatt om bruk av sosiale medier og innvirkning det har på vår selvfølelse er på sin plass, er Johannessen ikke i tvil om.

– Dette er noe som angår unge 24/7. Derfor er det viktig at vi retter oppmerksomheten mot det.

Tallene fra studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at 99,7 prosent av studentene bruker sosiale medier. Det mest brukte mediet er Facebook, tett etterfulgt av Snapchat og Instagram. Det er jevnt over flere kvinnelige studenter som rapporterer problemer knyttet til bruk av sosiale medier.

19 prosent kvinnelige studenter svarer at andres statusoppdateringer gjør at de føler seg mindre fornøyd med sitt eget liv.

Direktør i Sammen Råd og Helse, Hege Råkil, er enig i at det er viktig å ta opp dette temaet. Hun kan fortelle at økt problematikk rundt sosiale medier er noe som registreres av Sammen-psykologene.

Vi har ikke tall som dokumenterer en økning, men våre psykologer opplever at flere studenter henvender seg med disse temaene, ofte som en del av et større bilde, forklarer Råkil.

Lei av unyansert debatt

Malin Gunnersen (19) og Olivia Hagen (20) studerer politisk økonomi på UiB. De er enige om at debatten rundt sosiale medier for ofte blir unyansert.

– Jeg merker jo at mange som følger enkelte profiler for inspirasjon, måler seg selv mot dem de følger uten å tenke over det selv, sier Gunnersen.

FORENKLET. Hagen savner en mer nyansert debatt.

Men hun tror ikke at vi kan gi influensere og bloggere skylden for at folk har dårlig selvfølelse. Det er Hagen enig i.

– Vi kan ikke velge ut noen syndebukker og gi dem skylda for alt. Det er jo flere som gjør nettopp dette, men jeg synes det blir for unyansert, sier hun.

Studentene opplever debatten som lite konstruktiv. Nå er det mye blest rundt sosiale medier – mye fokus på problemer, og få forsøk på å løse dem.

– Det hadde det vært fint om vi klarte å snu på det, slik at det faktisk blir et poeng i å ha så mye fokus på det i mediene, sier Gunnersen.

KORT VEI. Sammenlikning kan forveksles med inspirasjon, tror Gunnersen.

Tror på det usminkede

I den siste tiden har vi sett en bølge av en ny type influensere som tar til sosiale medier for å skape en mottrend til det typiske Instagram-idealet. Blant dem som har fått mest oppmerksomhet, er skuespiller og samfunnsdebattant Ulrikke Falch, med over en million følgere på Instagram, hvor har gjort seg bemerket med sine uhøytidelige bilder, hvor hun gjør narr av kroppsidealet. 

I mars i år deltok hun i NRK-programmet Debatten. Da var tema sosiale medier, influensere og kroppspress. Falch åpnet med å etterlyse strengere retningslinjer for influensere.

– Det handler om at bransjen hovedsakelig tjener på å selge produkter. Det har blitt en millionbransje. Bloggere som treffer en veldig ung målgruppe, og selger produkter som tar utgangspunkt i at alle er et prosjekt som kan forbedres, sa hun i Debatten. 

Studentene synes det er bra at influensere som Falch får oppmerksomhet og følgere.

– Jeg ser oftere brukere som prøver å legge ut mer usminkede bilder av seg selv. Det siste jeg så var en som fortalte at hun ikke ønsker å barbere seg på Instagramen sin, forteller Hagen.

Hun tror det kan ha en god effekt å flytte fokuset fra det sminkede til det usminkede.

– Det er viktig å vise at det finnes en virkelighet som vi ikke ser så ofte på Instagram, mener hun.

Kommentarer

kommentarer