Flere unge bekymret over egen drikking

Generalsekretær i alkoholvett-organisasjon tror det skyldes drikkevaner i studietiden.

FYLLA. Unge i alderen 18-29 er i dobbelt så stor grad bekymret for å utvikle alkoholproblemer. ILLUSTRASJONSFOTO: Adrian Grindbakken
Publisert Sist oppdatert

Eksempler på én alkoholenhet

  • En flaske (330 ml) pils 4,5 vol %
  • Et glass (150 ml) vin 12 vol %
  • Et lite glass (75 ml) sterkvin 20 vol %
  • Et shotglass (40 ml) brennevin 40 vol %

– Målet er å ikke spy, verken før eller etter at man kommer hjem, sier student Jeppe Helgesen mens han tar en test om drikkevaner.

I en undersøkelse Ipsos har gjennomført for alkoholvett-organisasjonen Av-og-til, kommer det frem at 18 prosent i aldersgruppen 18-29 år er bekymret for at de er i ferd med å utvikle et alkoholproblem.

Snittet i befolkningen ellers ligger på ni prosent.

Skadelig drikkeatferd

Randi Hagen Eriksund, generalsekretær i Av-og-til, tror tallene kommer av drikkemønsteret i studietiden.

– Mange drikker mye over kort tid. Det er en drikkeatferd som kan være skadelig. Alkoholdebuten blant tenåringer er utsatt, men mange tar det igjen ved å drikke mye når de først begynner, sier hun.

– Hva kjennetegner et problematisk forhold til alkohol?

LØSER INGENTING. Eriksrud mener det er skummelt at ungdom bruker alkohol for å håndtere vanskelige følelser. PRESSEFOTO: avogtil.no

– Alkoholinntak mange ganger i løpet av uken, høyt inntak når man drikker og at man begynner å drikke annerledes, for eksempel tidligere på dagen eller når man er alene. 

– Et annet kjennetegn er at man ikke klarer å slutte å drikke og at man mister kontrollen over hvor mange enheter man har drukket. Dersom man oppdager at man alltid er den som blir fullest på fest er dette også et faresignal, sier hun.

Vi testet studenter

På bakgrunn av dette fikk Studvest tre tilfeldige studenter til å ta en AUDIT (Alcohol Use Disorders Identification Test).

Dette er AUDIT-testen

– Verktøy for å identifisere problemfylt bruk av alkohol de siste 12 måneder

– Utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO)

– Har som hensikt å gi svar på hvorvidt man bør endre drikkevaner

– Består av 10 spørsmål som omhandler egne alkoholvaner

– Gir en score mellom 1 og 40

– Resultatene deles inn i soner – resultat innenfor sone 1 tilsier at man kontrollerer alkoholforbruket godt, mens sone 4 indikerer at man har et alkoholrelatert problem.

To av studentene havnet i sone 2. Testens tilbakemelding på sone 2 er følgende: «Det kan se ut som du drikker alkohol på en måte hvor det kan være en risiko for å utvikle alkoholrelaterte problemer. Du bør tenke gjennom din bruk av alkohol og kanskje vurdere å endre alkoholforbruket ditt».

– Jeg er ikke overrasket over resultatet. Når jeg først drikker, drikker jeg mye. Likevel føler jeg at jeg har kontroll. Jeg er dansk, så jeg burde i hvert fall ha kontroll, sier han.

Helgesen tror at tallene fra undersøkelsen skyldes at studenter drikker mer, og at det ofte er lagt opp til fest.

DIGITAL TEST. Student Jeppe Helgesen viser fram sitt resultat fra AUDIT-testen.

– Jeg synes at det er viktig at studenter finner ut av sine egne grenser og ikke bukker under for drikkepress.

– Jeg er ofte stille og innadvendt. Da blir det slitsomt å være på fest og ikke drikke. Det hjelper å drikke, for da slapper man mer av.

Harald Lexander understreker at mange aktiviteter i løpet av studietiden innebærer høyt alkoholbruk.

BEVISST. Harald Lexander mener unge bør bli mer bevisste på eget alkoholforbruk.

– Jeg er ikke så overrasket over resultatet. Jeg har tatt en lignende test hvor jeg fikk høyere score. Jeg tror jeg skjønner hvorfor jeg scorer som jeg gjør.

Har unge grunn til å være bekymret over egne alkoholvaner?

– Ja, det tror jeg absolutt. Veldig mye av det man gjør er knyttet til festing og det er lett å bli avhengig.

Italieneren Valerio Rossetti scoret lavt og tror årsaken er at han er vant til en annen drikkekultur fra hjemlandet.

– Jeg synes drikkekulturen i Norge er giftig. Det drikkes gjerne mye én til to ganger i uken. I Italia drikker vi gjerne kun en eller to øl, og det er mer akseptert å drikke hver dag, men i mindre mengder, understreker han.

IKKE FAN. Valerio Rossetti fra Italia er negativ til norsk drikkemønster.

– Jeg tror det handler om at vi generelt er mer utadvendte i Italia og ikke «trenger» alkohol når vi går ut. En stor fordel med dette er at man sjelden blir bakfull, påpeker han.

Mer oppmerksomhet rundt alkoholforbruk

Eriksund fra Av-og-til mener det er positivt at alkoholforbruk får oppmerksomhet.

– Det gjør at flere blir oppmerksomme på egne vaner. Erkjennelsen av at man kanskje har et problematisk forhold til alkohol er et viktig førstesteg for å gjøre noe med det.

Hva bør man gjøre dersom man mistenker at venner eller kjente har et alkoholproblem?

– Man må tørre å snakke om de negative sidene ved alkoholforbruket og ikke bare de positive og sosiale sidene. Man bør også foreslå aktiviteter som ikke innebærer å drikke og hvor alkoholen ikke står i fokus, understreker hun.

Audit-testen kan du ta blant annet her

Powered by Labrador CMS