Kultur
– Jeg skulle vel, slik som mange studenter, ønske at jeg hadde mer tid
Studenten Tilde Bogen (20) fra Bergen har blitt plukket ut blant tusen forfatterspirer til å gi ut bok med et av Norges største forlag.

Det at Bogen debuterer i Aschehoug er i seg selv uvanlig. Det er ikke mange som får muligheten til å debutere i et av Norges største forlag, og i hvertfall ikke mange unge.
For våren 2022 har Aschehoug kun én annen debutant. Han er godt over dobbelt så gammel som Bogen.
– Det er veldig stas. Og også veldig rart. Jeg føler meg veldig heldig, sier Bogen.
Inspirert av historisk skred
Debutboken heter Avhandling om snøskred og er en diktsamling som handler om hvordan fortiden forplanter seg i nåtiden. Temaet i boka er et faktisk snøskred som fant sted ved Oppdal i Sør-Trøndelag i 1868. Her omkom det 32 personer.
– Jeg leste om at Kletthammerskredet, som det heter, er det som har drept flest mennesker i Norges historie, forteller hun
Å lese om skredet gjorde inntrykk på den unge forfatteren og inspirerte henne til å skrive dikt om temaet.

Diktskriving har hun holdt på med siden seks-årsalderen.
– Om det ikke har vært dikt, så har jeg alltid skrevet dagbøker og prøvd å gjøre noe språklig kreativt, sier Bogen.
Ville heller brukt andre former for kunst
Det er litt som å finne nåla i høystakken.
For henne handler diktningen om å uttrykke følelser.
– Hvis jeg hadde vært flink på noen andre, mer fysiske former for kunst som maling, så hadde jeg heller gjort det. Språk er ikke noe jeg føler jeg mestrer veldig godt, kan forfatteren fortelle.
Likevel er det nettopp denne kunstformen hun gjør det så godt i.
– Skriving for meg er veldig intuitivt, forteller hun.
Tilde Bogen sier at det hun skriver om er tett knyttet opp til noe billedlig, og at mange av diktene kommer fra ideer som tar form som bilder.

– Mye av det veldig konkret, og visuelt på den måten, om det gir mening.
Til vanlig går hun bachelorprogrammet i Nordisk språk og litteratur ved Universitet i Bergen (UiB). Hun synes det til tider har vært krevende å balansere livet som student med det å skrive og gi ut en bok.
– Jeg skulle vel, slik som mange studenter, ønske at jeg hadde mer tid, sier hun.
Å drive med lyrikk og dikt er beskriver hun som noe man ikke tar pauser fra.
– Den prosessen man har med lyrikk, slik som å forme ut setninger i hodet er noe som er der hele tiden. Da blir det mer slitsomt med studier, sier hun.
Klimaangsten påvirker
Om det ikke har vært dikt, så har jeg alltid skrevet dagbøker og prøvd å gjøre noe språklig kreativt
– Da jeg skrev diktene, så tenkte jeg egentlig ikke på klima. Men det er noe som skinner gjennom, forklarer Boge.
Hun hadde ikke planlagt at klima skulle bli et sentralt tema, men forteller at det ble en naturlig konsekvens av en iboende klimaangst.
– Det er nok fordi jeg er i den alderen jeg er. Jeg tipper at alle som er studenter nå har vokst opp med klima i bakhodet og miljøkatastrofer og ødeleggelser av naturen, sier hun.
– Nåla i høystakken
Vegard Bye er kommunikasjonsansvarlig for skjønnlitteratur hos Aschehoug og forteller at det er et lite nåløye for å bli plukket ut som debutant.

– Det er veldig forskjellig fra år til år, men vi får inn omtrent 1000 manus i året, sier han.
Ut fra dette plukker forlaget ut noen få forfattere som får muligheten til å publisere manuset.
– Det varierer også veldig, men vi pleier vel å publisere mellom fire og seks debutanter hvert år, fortsetter Bye.
– Det er litt som å finne nåla i høystakken, sier han.
Bye forteller at debutanter er en fin måte å rekruttere nye forfatterstemmer i ulike aldre.
- Les også: Anmeldelse av masterstudentenes utstilling – Ein vellukka piknik
- Les også: UIB-valg 2022 – Valgomat
