Metteson er mitt teater og mitt univers

Sverre Breivik er utdannet ved Statens teaterhøgskole og jobber som skuespiller. Metteson ble derimot født under koronapandemien. 

– Da teateret stengte ned fikk jeg mye tid. Dette overskuddet brukte jeg til å sette inn giret og prøve ut om musikken også var noe jeg kunne leve av, forklarer Breivik. 

Føttene i to leirer

Metteson-prosjektet til Sverre Breivik har ikke fått han til å slutte med skuespill, heller tvert om.

– Jeg ser for meg å alltid veksle mellom skuespill og musikk. Musikken er mitt personlige uttrykk og jeg jobber mye alene, men på teateret får jeg jobbe med andres visjon, sier han.

Mossingen startet teaterkarrieren sin på Den Nationale Scene i Bergen. Senere har han stått på scenen på Nationaltheatret, og spilte hovedrollen som Peter Pan i den første forestillingen på det nye Hjorten Teater i Trondheim.

– Hvert prosjekt er en ny lærdom. Dette gir meg alltid en ny forståelse av det å stå på en scene. Hvert prosjekt er litt som å lære et nytt språk eller å få en ny sjef. Om jeg bare hadde holdt på med konserter, tror jeg det ville vært vanskelig å fornye seg selv, utdyper Breivik. 

Du kan oppnå mer enn du tror

Videre forteller Breivik at det er vanskelig å være musiker i Norge, og at det også kan være økonomisk smart å ha flere prosjekter å holde på med.

– For de fleste jeg kjenner, og for meg selv, gjør jobben og relasjonene det verdt å tåle skumle og usikre perioder, og en mindre trygg økonomi, sier han. 

For leserne som er usikre på om de valgte rett studie, eller har en kriblende drøm om en kunstnerkarriere, er Breiviks tips å isolere seg i lidenskapen sin, og ikke kopiere andre.

– Dersom man virkelig ønsker noe, får man det til. Vi har kapasitet til mer enn man kanskje tror. Det går også an å gjøre begge deler, forteller han og legger til: 

– Samtidig må man gjøre det for seg selv, det er ingen som ber deg gjøre det.

Selv holdt Breivik på med musikkprosjektet i nesten fem år før musikken ble tilgjengelig for alle å høre.

 Et blikk i spåkula

Når det kommer til hvem som egentlig lytter, og hvor langt han kan nå med tonene sine, deler Breivik sine planer.

– Jeg har funnet et kjempevakkert kjernepublikum i Norge. Jeg tror virkelig at dette publikummet også finnes i utlandet. Så det vil jeg fokusere på å finne fremover, fremhever han. 

Når det gjelder fremtiden, legger han ikke skjul på at planen hans hovedsakelig er å fortsette i samme spor:

– Jeg har nådd lengre enn jeg trodde jeg noensinne kom til å gjøre. Planen min er å fortsette og forhåpentligvis være i samme posisjon om 5-15 år.

Det første på agendaen, er et nytt album i 2026.

Inspirasjon og lidenskap

Å finne inspirasjon til det nye albumet er ikke vanskelig for Breivik. Han forteller at han henter ideer fra teater, filmer og sitt eget liv, før han legger til:

– Jeg er en grubler og dagdrømmer, og det trenger hverken å skje fantastiske eller grusomme ting før jeg kan lage en sang av det. Jeg tror lidenskap er noe man bare har – i hvert fall er det sånn for meg, sier han. 

Breivik innrømmer at han ikke hører så mye på andres musikk, men går derimot rundt og tenker mye på egen. Selv om han har erfaring fra andre kulturarenaer, har han alltid følt behov for flere uttrykksformer:

– Da jeg var på teateret fulltid følte jeg at jeg ikke fikk brukt all kreativiteten jeg har iboende i meg. Musikken kom fordi jeg trengte flere måter å være kreativ på.

Koengens konge har kommet hjem

Musikkreisen startet med soveromspop når han jobbet på teateret i Bergen. Byen har en spesiell plass i artistens hjerte, og han forteller at han kjenner seg som en Bergensartist.

Det er derfor forståelig at Breivik snakker lidenskapelig om hvor spent og takknemlig han var for å få muligheten til å varme opp for Gabrielle på Koengen.

– Jeg har aldri spilt for et så stort publikum. Jeg elsker å opptre live og komme i kontakt med publikum. Siden karrieren min begynte her, er det å spille på Koengen som å komme hjem, forklarer han. 

– Selv om det ikke er så stor aldersforskjell mellom meg og Gabrielle, føles det litt ut som jeg har vokst opp med henne. Hun er absolutt et forbilde for meg, hun setter alltid standarden for show, med sine heftige vokalprestasjoner og gode poplåter. 

Selv foran en stor publikumsmasse forteller Breivik at nervøsiteten sjelden tar overhånd, så lenge han er godt forberedt.

– Jeg skulle gjerne ha vært mer nervøs, egentlig. Nerver er en superkraft - man blir så skjerpet, sier Breivik. 

Til slutt røper Breivik at han hadde planlagt å feire prestasjonene på ekte mossing-vis: 

– Forhåpentligvis med pølse i vaffel! Ingenting som kombinasjonen av søtt og salt, avslutter han.