Å strekke strikken for langt

Eksamensperioden er fortsatt tilværelsen for mange studenter. Lesesalene fylles, stressnivået stiger, og kalenderen tettes. For mange studenter handler det ikke lenger om å komme seg gjennom eksamen – det handler om å være best på alle arenaer. 

Det holder ikke lenger å ha en bachelorgrad; nå er det master som gjelder. Men utdanning alene er ikke nok. Vi skal også bygge en imponerende CV full av verv, deltidsjobber og frivillig arbeid. Karriererådgiver Heidi Hansen i Karrierehuset har uttalt til Aftenposten at «det holder ikke lenger bare å ha en god CV». Hun mener at CV, søknad og LinkedIn-profil må henge sammen og fortelle en helhetlig historie om hvem du er og hva du kan bidra med. Dette skaper et konstant press på studenter. Vi må være mer enn bare flinke – vi må være perfekte.

Denne utviklingen gjenspeiles også i arbeidslivet. I Frankrike har myndighetene implementert en lov som gir ansatte rett til å ignorere jobb-e-poster utenfor arbeidstiden. Loven, som skal beskytte de ansattes rett til fritid, understreker et viktig prinsipp: Vi trenger tid borte fra jobb for å ha et sunt liv. Men for mange unge starter presset allerede under studiene. De bygger ikke bare CV-er – de bygger en identitet av prestasjon.

Forskning fra OsloMet viser at ansatte som ofte logger seg på arbeidet i fritiden – for eksempel ved å sjekke e-post eller bruke jobbrelaterte apper – i større grad opplever utbrenthet. De som var mest pålogget, rapporterte også oftere om konflikter mellom jobb og hjem. Når skillet mellom jobb og fritid forsvinner, mister vi også muligheten til å koble av.

LinkedIn definerer vår generasjon. Stadig flere fra Generasjon Z strømmer til plattformen, og allerede på studiet oppfordrer lærere å dele meritter og bygge nettverk. Kjente navn som Erna Solberg, Nikolai Tangen og andre maktpersoner bruker plattformen aktivt – det er ikke lenger bare for rekruttering, men for personlig merkevarebygging. En NRK-artikkel viser til og med at jobbsøkere med idrettserftaring på toppnivå har større sjanse for å bli ansatt i store selskaper og advokatfirmaer. 

Men bak fasaden bærer mange studenter blå ringer under øynene og en dyp følelse av utilstrekkelighet. Søvnen forsvinner ikke bare i takt med økende stress – den blir en stadig sjeldnere luksus. Reseptregisteret viser en dramatisk dobling i bruken av sovemedisiner blant unge voksne mellom 20 og 24 år siden 2019. Søvnforsker Linn Nyjordet Evanger peker på stress og store livsendringer som hovedårsaker til denne utviklingen. Studietiden, som ideelt sett skulle være en tid for læring og personlig vekst, preges ofte av ustrukturert hverdag og sene kvelder med skolearbeid, noe som forsterker problemene med å koble av. Tall fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) i 2021 viser at nesten én av tre studenter sliter med søvnproblemer – et høyt og bekymringsfullt tall som understreker alvoret i situasjonen.

Samtidig viser SHoT at flere enn noen gang sliter psykisk: over 30 prosent rapporterer om alvorlige psykiske plager. Det konstante jaget etter å prestere gjør noe med oss. Muligheter mister nyansen og blir til gråtoner. Forventningene er sterke, samtidig som frykten for å feile øker. Studentlivet trenger ikke å være en konkurranse, og presset kan ikke bli så stort at det går på bekostning av helsen.

Vi går rundt med en strikk rundt håndleddet – en som kan slå tilbake og treffe oss hardt hvis vi drar den for langt. Strikken må ikke ryke. Men hvis alt skal være perfekt, hvor skal det da være plass til å feile? Hvordan skal vi lære å håndtere feil i arbeidslivet når vi allerede i studietiden trenes til å skjule dem? Kanskje er det på tide å ta et mer realistisk blikk på hva vi forventer av studenter – og av oss selv – både i studietiden og i arbeidslivet. Vi må bli flinkere til å akseptere at det ikke alltid går på skinner, og at det å gjøre feil er en nødvendig del av læringsprosessen.