Nasjonale kulturskatter samler støv

I Oslo har det lenge blitt bevilget store summer til å bevare kulturskattene - Vikingtidsmuseet alene har fått 786 millioner kroner på å flytte vikingskipene knappe 100 meter inn i nye lokaler. 

– Det er noe ledelsen av Universitetet også har vist til. Det har gått veldig mye penger til Oslo, som har fått det ene store prosjektet etter det andre. Dette gjelder Munch, Nasjonalmuseet, men også til UiO med bevilgninger til både Vikingtidsmuseet og Livsvitenskapsbygget. 

Det forteller Kari Loe Hjelle, direktør for Bergens Universitetsmuseum. 

For mens nye kulturbygg i Oslo blir tildelt milliarder i statsbudsjettene, mangler Universitetet i Bergen (UiB) midler til å kunne pusse opp museumsbygget fra 1927.

Bergens kulturhistoriske museum måtte stenge dørene for publikum allerede tilbake i 2022, før en mer permanent stenging ble bestemt året etter. 

Museet ble bygget for en helt annen tid, og oppfyller ikke dagens krav til brannsikkerhet, verken for gjestene eller de tusenvis av gjenstandene som oppbevares her.

Det kreves også betydelige renoveringer i bygningsmassen før de kan åpne igjen, skal vi tro UiB. 

Likevel er det relativt moderate summer det dreier seg om, ifølge Hjelle. 

– Ifølge estimatene våre er det snakk om rundt 600 millioner til litt over en milliard. Altså er det dyreste alternativet litt over en milliard. Det gjør at kunnskapsdepartementet må godkjenne alle steg før en kan gå videre.

I offentlig sektor må nemlig alle prosjekter over én milliard godkjennes av sitt departement, for å sikre krav til god offentlig pengebruk. 

Kulturhistorisk museum i Bergen er ikke et lite museum sett i et nasjonalt perspektiv, og Hjelle kan fortelle hvor omfattende utstillingen deres er. 

– Vi har nesten fem millioner gjenstander på Universitetsmuseene, hvor halvparten omhandler kulturhistorien. Vesentlige deler befinner seg nettopp på kulturhistorisk museum. 

– Altså er det innmari mye som skal flyttes. Da vedtaket om stenging ble gjort, måtte vi tømme bygget her. Det lå ikke i planene tidligere.

Hjelle kan fortelle at museet har fått 23,5 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet til å jobbe med utflyttingen. En jobb de har holdt på med siden nedstengningen.

– Det er en stor egeninnsats i tillegg. Vi jobber nå for at vi skal klare å tømme alt innen utgangen av året. Vi venter på ferdigstilling av enkelte magasiner, før alt kan sendes ut av huset. 

Renoveringen sikrer fremtidig kulturarv

– Nå er det stengt i noen år, men så får vi åpna et renovert bygg, det må være det viktigste.

Hjelle forteller at til tross for at en nedstengning er kjipt, så vil det forhåpentligvis bety at de kan ta bedre vare på nasjonalskattene i fremtiden.

– En del gjenstander hadde det ikke bra i bygget. Slik som med kirkekunsten, som befant seg i et rom uten skikkelig klimaregulering. Når de har tatt den ned, og den måtte bli nødkonservert, konservatorene har sjekket malingen og vært nødt til å feste malinga til treet enkelte steder, fordi det hadde begynt å falle av.

Mange av rommene har hatt så dårlig fukt og temperaturkontroll at det har slitt på gjenstandene. Det har derfor vært en stor jobb å sikre at ingenting blir ødelagt i flytteprosessen til nye magasiner, forteller Hjelle.

Tross dårlig stand på et av Norges viktigste kulturhistoriske samlinger, er det fortsatt usikkerhet når pengene kommer inn. Museet er underlagt UiB, som igjen er styrt fra Kunnskapsdepartementet - som har sine prioriteringer.

– Universitetet har en masterplan for prosjekter som alle krever finansiering over statsbudsjettet. Nå har omsider Griegakademiet fått finansiering og nå jobber man å ordne det samme til realfagshøyden. Deretter kan man se på kulturhistorisk museum. 

–Så vi forstår at vi må vente i køen, men vi er klar over det har vært tungt å sikre finansiering - selv til Griegakademiet

Griegakademiet har brukt årtier på å kjempe til seg midler for nybygg, men så lenge håper ikke Hjelle det vil ta. Blir til de i tillegg nødt til å vente på at realfagshøyden skal være ferdig, vil det være lenge til noen publikum kan besøke

–Jeg hadde jo håpet at finansieringen til renoveringen ikke må vente til etter Realfagshøyden, som etter planen er fullført i 2040. Jeg har tro på at dette viktige prosjektet blir gjennomført før den tid. Det er vår felles kulturarv som må gjøres tilgjengelig for publikum.

Veien videre

Kunnskapsdepartementet opplyser om at de gjennom brev i oktober 2025, har gitt UiB et oppdrag om å lage en konseptvalgutredning for de kulturhistoriske samlingene ved universitetet.

– Kunnskapsdepartementet avventer denne utredningen, før prosjektet eventuelt tas videre innenfor statens prosjektmodell.

Studvest har fått innsyn i dette brevet hvor Kunnskapsdepartementet informerer om at Realfagshøyden er prioritert over kulturhistorisk samling.

Universitetsdirektør Tore Tungodden svarer i en mail til Studvest at en gjenåpning av kulturhistorisk museum er en prioritering fra deres side. Han skriver at UiB har brukt egne midler på arbeid rundt både konservering og tømming av bygget. Videre understreker han at det alt nå foregår en omfattende utvendig rehabilitering.

Han bekrefter Hjelles utsagn om at gjenåpning ikke er øverst på lista, og at dette heller ikke er en prioritet hos Kunnskapsdepartementet.

– Prosjektet er nå i en idéfase på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. De har meldt at realisering av UiB Realfagshøyden har prioritet fra departementet sin side. Det gjør at det er mindre sannsynlig at det vil komme statlige bevilgninger til de kulturhistoriske samlingene de neste årene. 

– I septembermøtet i universitetsstyret vil styret, som en del av sak om masterplan for areal, få seg forelagt et forslag til oppstart på rehabilitering av de kulturhistoriske samlingene innenfor universitetets ordinære budsjettrammer.