Valgte reality fremfor prestisje

Telefonen ringer. En blid og pratsom Alexandra Nyquist svarer med et smil, klar for å dele historien om hvordan hun byttet prestisjestudier i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB) med militær uniform og reality-TV. 

Interessen for juss startet tidlig, inspirert av faren, men etter to år på studiet hadde motivasjonen tatt slutt. Hun reiste derfor hjem og tok et friår. Der nøt hun tid med moren Tina Nyquist og late kvelder foran sofaen – før livet tok en uventet vending.

Det skulle ikke vare lenge før reality-Norge banket på døra

 – Mamma trodde at det siste hun kom til å gjøre i livet, var å være med på TV. Hvis ikke jeg hadde vært ekstremt overbevisende, hadde det nok aldri skjedd, sier er en sta   Nyquist og ler.

Da studielivet endret retning og friår var det som føltes riktig, satt Nyquist hjemme og lurte på hva hun skulle gjøre. Bergen hadde hun lagt bak seg, og mens hun satt og grublet, dukket «påmelding til Kompani Lauritzen» opp på skjermen. 

– Jeg så annonsen ved en tilfeldighet, og tenkte at: det her har jeg godt av. Dette var perfekt for pappa og meg.

Men da søknadsprosessen var i gang innså Nyquist fort at dette ville bli for lett.

Det er jo mamma som har godt av å være med.

– Vi kommer aldri til å bli valgt ut fordi pappa er for erfaren innenfor området, da han har jobbet noen år i militæret. Det blir for lett. Det er jo mamma og jeg som har godt av å være med på dette, påpeker Nyquist og ler. 

Hun forklarer at hun og moren er de siste du kunne sett på joggetur tidlig om morgenen. 

– Mellomnavnet vårt er basically, «vi tar det imorgen», legger Nyquist til. 

Så kom svaret: Alexandra og moren hadde fått tilbud om å delta i en ny versjon av Kompani Lauritzen, Tropp 4. Tre uker senere var de på vei til Bømoen leir på Voss.

Man kan si at duoen faller under kategorien av folk som trenger litt orden og disiplin. I forkant var forberedelsene drastiske, og team mor og datter hadde store planer om å forberede seg godt, ved å «binge» alle tidligere sesonger. 

Utstyr og vekter ble kjøpt inn for å forberede seg på øvelser, men det var øynene som fikk kjørt seg mest. På spørsmålet om utstyret ble brukt effektivt til forberedelse, svarer Nyquist soleklart: 

– Er du gæren! Vår forberedelse var å sitte i sofaen og egentlig bare le av at «det der skal vi gjennom».

Parallell mellom Kompani Lauritsen og eksamensperiode

Nyquist ser en parallell mellom Kompani Lauritsen og eksamensperioden. Presset, stresset, og det å bli vurdert til enhver tid. 

– Man prøver hele tiden å bevise noe, ikke bare for seg selv, men også for befalet, på samme måte som på studiet. Det føles alltid som om noen står på sidelinjen og vurderer alt du gjør.

Du kan ikke få til alt, men du kan få til mye.

Nyquist beskriver seg selv som en målrettet person, og en smule «flink pike», som alltid har ønsket å gjøre foreldrene stolte. 

– Pappa er mitt største forbilde, og mamma er min bestevenn. Han er jurist, og en viktig grunn til at jeg begynte på jusstudiet. Jeg har alltid vært opptatt av å gjøre det bra på skolen, og målt min verdi etter det som står på papiret. Etter opplevelsen i Kompani Lauritzen har jeg fått et mer avslappet forhold til karakterer, sier Nyquist og legger til:

– «Kompani» lærer deg at det ikke er verdens undergang om man ikke får til ting. Du kan ikke få til alt, men du kan få til mye. 

Slik kan studielivet og Kompani Lauritzen gå hånd i hånd. Begge handler om presset for å prestere, med karakterer og normer som hele tiden måler deg, og et konstant fokus på hva som står på papiret, der sluttsummen teller mest. 

Nyquist mener vi må bli flinkere til å stoppe opp, se tilbake og gi oss selv anerkjennelse for det vi faktisk har fått til.

– De fleste har nok mer livserfaring enn meg, men det jeg tar med meg inn i studietiden, er at det bor langt mer i oss enn vi tror, og at man kan få til nesten hva som helst når man samarbeider, sier Nyquist.

Tilbake til hverdagen

Da Nyquist kom hjem var det vanskelig å sprekke reality boblen.

– Det er veldig rart. Flere ganger da jeg kom hjem fra «Kompani», gikk jeg rundt i uniform hjemme. Jeg driver fortsatt med den sengestrekken – det sitter i kroppen. 

Likevel er ikke norsk reality veien hun skal gå. Nå tar hun exphil og forbereder seg til å tre inn i jussboblen igjen. Denne gangen i Oslo.