Meninger
Ledig stilling: Moralpoliti i Bergen
Det ville vært unaturlig om det ikke ble flere runder med smitte i Norges nest største by. Smitten blir heller ikke mindre av sure miner om hvem som er skyld i den, mener Studvest-journalist Ulrik Øen Johnsen.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er et innsendt innlegg. Innlegget gir uttrykk for forfatterens egne meninger.
Bergen er for øyeblikket inne i en periode med økt smittespredning av koronaviruset.
Nye midlertidige restriksjoner får store konsekvenser for alle som bor, studerer og jobber i byen. Hvis det er én ting som ikke bidrar positivt til «dugnaden» byens innbyggere litt plutselig ble innkalt til, så er det selverklærte eksperter på smittevern med veldig lange pekefingre.
Alle er lei nå. Det er ingen tvil om det. Når passer det egentlig å ikke leve et normalt liv?
De fleste forstår at vi er nødt til å innrette oss etter smittevernsregler i lang tid fremover. Det som virker vanskeligere å begripe for mange er at det fortsatt vil være en grad av smitte i samfunnet uansett hvor mye de vasker hendene, overholder den sagnomsuste meteren, og bruker munnbind. Feil kommer til å bli begått, og smitte kommer til å være en del av hverdagen og en risiko vi alle løper inntil nok av oss er vaksinert mot viruset.
Smitte i studentmiljøet i Bergen i begynnelsen av september blir antatt som den utløsende faktoren til at spredningen nå har gått over i et mer generelt utbrudd i byen. Spørsmålet blir likevel, hva så? Det fremstår like meningsløst å henge seg opp i hvor smitten oppstod etter at det har skjedd, som å prøve å forklare hvorfor det er hull i bunnen på en synkende båt.
Trolig vil høsten være preget av flere lokale og regionale utbrudd som kommer og går. Det hjelper lite å prøve å ansvarliggjøre og svartmale enkeltgrupper i samfunnet etter at smitten har oppstått. Ingen er tjent med både smitte òg dårlig stemning i en syrlig cocktail av kommentarfelt, kjefting og nonchalante stereotypier om at «unge folk» ikke har respekt for smittevern.
- Les også: Stopp sutretoget, jeg vil av
FHI kunne i samarbeid med Universitetet i Bergen 10. september opplyse om at rundt halvparten av nordmenn gir blaffen i karanteneregler. De flinkeste til å overholde reglene er i gruppen 18-29 år, mens verstingene er i aldersgruppen 50 år og oppover. I den eldste gruppen, følger kun rundt 25 prosent reglene. For den yngste gruppen er tallet 70 prosent. Dette viser at det ikke er lett å generalisere hvem som har skyld og ansvar i at smitte oppstår eller blir videreført. Særlig ikke når verdien av å finne ut hvem som nøs først er lik null.
Det ville vært unaturlig om det ikke ble flere runder med smitte i Norges nest største by. At den har oppstått i studentmiljøet burde heller ikke komme som noen overraskelse. Studentene utgjør rundt 10 prosent av befolkningen i byen, og er generelt sett unge mennesker med behov for et sosialt liv i det som for mange av dem er en helt ny hverdag, kanskje i en by de aldri har vært i før. Å vurdere det som en forbrytelse mot hele Bergens befolkning at det ble avholdt fester i og etter fadderuken fremstår som naivt. At det ledet til økt smitte er kritikkverdig, men forbigående.
Studenter i Bergen har i ukene som kommer et særlig ansvar for å rette seg etter myndighetenes regler for godt smittevern. Det er fordi denne gruppen har hatt høyest smitte blant byens befolkning.
Alle andre i byen må gjøre det samme. Ingen liker en Narvestad. Så la oss være enige om at det kun blir dugnad hvis han tar seg en pause.
