Magasin

Nytt år – nye muligheter?

En forsker og et knippe studenter gir oss svaret på hva som er greia med nyttårsforsetter.

FREMTIDSHÅP: Simen Bø mener Theodor Kittelsens folkekjære maleri av Askeladden skuende mot Soria Moria slott er en god representasjon for fremtidshåpet i mennesket.
FREMTIDSHÅP: Simen Bø mener Theodor Kittelsens folkekjære maleri av Askeladden skuende mot Soria Moria slott er en god representasjon for fremtidshåpet i mennesket.
Publisert Sist oppdatert

Hvorfor funker nyttårsforsetter for noen, mens andres går i vasken innen januar er omme? Noen snur livet sitt permanent på hodet idet kalenderen bikker fra ett årstall til et annet, mens andre gir opp før de har prøvd.

Jakten på et svar begynner hos doktorgradsstipendiat Simen Bø på Norges Handelshøyskole (NHH). Han er ekspert innen planlegging og målsetting. 

Bø har en mastergrad i psykologi fra Universitetet i Bergen (UiB). I 2021 startet han på en doktorgrad ved NHH, og forsker innenfor feltet bedømmelse- og beslutningsforskning.

Kanskje han kan svare oss på hvorfor noen setter nyttårsforsetter, og andre ikke?

Brobygging

Bø tror grunnen til at mange setter mål for året handler om et fokus på selvforbedring.

– Vi har lyst til å utvikle oss og bli bedre versjoner av oss selv, så det er naturlig at vi begynner å sette mål, mener han.

Ifølge Bø ligger det i menneskets natur å forberede seg på det som kommer til å skje. Gjennom målsetting handler vi for å realisere ønskene våre. 

– Det er grunnen til at vi tenker fremover i det hele tatt. Og det kan komme til uttrykk gjennom nettopp nyttårsforsett. Vi må bygge en bro mellom mål og handling, mener han.

På den måten kan livet muligens bli mer meningsfylt og lykkelig.

Konkretiser målene!

– Kan det være manglende motivasjon som får oss til å droppe forsettene?

– Det er nok én grunn til at noen dropper forsettene. Om du bare har det overordnede målet, så er det veldig vanskelig å sette det ut i livet.

– For eksempel å reise mer, det er jo et typisk eksempel. For hva er en reise? Er det å dra hjem en reise?

– Eller å gå på butikken? 

– Ja, ikke sant? Med en gang du begynner å konkretisere det, så blir det mye enklere å nå målene.

Bø presiserer at det er mye forskning på hva som gjør at folk når målene sine; det er blant annet å sette delmål og å konkretisere alle stegene som må til.

– Så jeg tror mange av de som som faller av, glemmer dette.

Prestasjonskultur
DEL OPP MÅLET: Det kan være lurt å dele opp det overordnede målet i delmål: FOTO: Aurora Aga Åsheim
DEL OPP MÅLET: Det kan være lurt å dele opp det overordnede målet i delmål: FOTO: Aurora Aga Åsheim

Den siste tiden har blant annet «that girl»-trenden preget sosiale medier. Den går ut på at unge kvinner skal bli «den jenta», ved å stå opp tidlig, trene og spise sunt.

– Har du troen på denne trenden?

– Jeg skjønner ikke hva de har lyst til å oppnå med det. Det blir på en måte en sosial greie at du har lyst til å være et supermenneske – men hvorfor? Er det gøy å være det?

Bø tror prestasjonskulturen kan ha økt fokuset på å prestere på alle områder i livet. Men kan mener det kan være bedre å heller plukke ut et par områder en vil forbedre seg på.

Studentenes hverdagsrutiner

– Har du noen tips til studentene?

– Lese mer og bestå eksamen, ler han før han fortsetter:

– Det beste er å først se hva er det man synes er utfordrende med studenttilværelsen. Du må tenke: Hvor er det jeg vil og hvor er jeg nå? Har du kontroll over det, så kan det endres.

Det kan også være en idé å se på hverdagsrutinene generelt, ifølge eksperten:

– At du legger deg og står opp til samme tidspunkt hver dag kan hjelp. Hvor du skal lese, når du skal lese. Fra det overordnede målet helt ned på de veldig spesifikke stegene du må ta for å nå det. 

Ved å lage vaner av handlingene dine, så automatiserer du valgene, mener han.

– Ta for eksempel tannpussen. Dersom man skulle tatt et aktivt valg om å pusse tennene hver dag, hadde det blitt slitsomt i lengden.

– Jeg hadde et mål om å ikke spise kjøtt på mandager, men det gikk ikke

Eksperten har talt, men hva tenker studentene i Bergen om nyttårsforsetter?

Mellom speilvegger og stilige designmøbler på samme handelshøyskole, finner vi Ingvar Mathisen (29) og Hilde Bergli (23). Det er tydelig at det er en tilbakelent stemning i sofabåsen hvor de sitter.

– Har dere nyttårsforsetter i år?

– Nei, jeg har ikke troen på det, svarer Mathisen kjapt før han fortsetter:

– Jeg snakket med roomien om det her forleden; folk som har nyttårsforsetter utsetter egentlig bare ting de ikke vil gjøre til etter nyttår. Hvis du vil gjøre en endring så gjør det med én gang.

– Hva skal til for at et nyttårsforsett skal funke?

– Jeg tror det er viktig å ikke starte for hardt, men heller bygge seg opp. Ellers mister du fort motivasjonen, forteller Bergli.

– Jeg hadde et mål om å ikke spise kjøtt på mandager, men det gikk ikke for det var ikke noe godt. Du må faktisk like det du skal gjøre, legger Mathisen til.

– Har dere hatt suksess med nyttårsforsett tidligere?

Bergli forteller entusiastisk om første, og kanskje siste, gangen hun fullførte et nyttårsforsett:

– Det var for noen år siden, da alle åpna glassflasker med snusboks. Jeg prøvde et helt år uten å klare det, så da satt jeg det som nyttårsforsett på nyttårsaften. Så slo klokka tolv og jeg prøvde det igjen – og da fikk jeg det til!

Nesten i mål

Vi tar turen videre for å sjekke tempen på nyttårsforsetter blant studentene ved NLA Høgskolen. Kantina er nærmest folketom denne ettermiddagen, foruten Simone Olsen (24) som sitter dypt fokusert og jobber.

Hun har ikke satt seg noe nyttårsforsett for det kommende året.

– Jeg tenker at det viktigste er å fortsette med de gode vanene fra i fjor, sier hun.

Selv om Olsen er fornøyd der hun er nå, jobber hun målrettet. 

– Jeg satt meg et mål om få til en master. Nå gjenstår det bare litt for å fullføre!

– Har et rykte på seg for å bare vare 3-4 uker.

I kantina på Studentsenteret finner vi Daniel Færestrand Ellefsen (25) som studerer sammenliknende politikk ved UiB. Heller ikke han har satt seg noen nyttårsforsett i år.

– Jeg får ikke noe ut av å ta et oppgjør med meg selv når et nytt år starter.

– Tror du folk kvier seg for å kalle det nyttårsforsett?

– Ja, det kan være derfor jeg ikke setter det for meg selv. Nyttårsforsetter har et rykte på seg for å bare vare 3-4 uker. «New year, new me», liksom.

MÅLRETTET. Simone Olsen (24) har satt seg mål om å fullføre en master i spesialpedagogikk. FOTO: Aurora Aga Åsheim
MÅLRETTET. Simone Olsen (24) har satt seg mål om å fullføre en master i spesialpedagogikk. FOTO: Aurora Aga Åsheim

Selv om Ellefsen ikke har nyttårsforsetter selv, har han noen tips til de som ønsker å nå målene sine:

– Du må komme deg ut. Sett deg på biblioteket eller lesesalen. Der kan du distansere deg fra mindsettet du får hjemme og komme i en mental sone.

– Er det derfor du sitter her?

– Ja, det er det, sier Ellefsen og smiler.

Best hvis basert på interesse

Men, etter alt dette snakket om nyttårsforsett meg her, og nyttårsforsett meg der, gjenstår ett viktig spørsmål:

Gjør de oss lykkeligere?

Det avhenger ifølge Bø først og fremst av en ting:

“NEW YEAR, NEW ME”: Daniel Færestrand Ellefsen (25) mener nyttårsforsetter har et dårlig rykte. FOTO: Aurora Aga Åsheim
“NEW YEAR, NEW ME”: Daniel Færestrand Ellefsen (25) mener nyttårsforsetter har et dårlig rykte. FOTO: Aurora Aga Åsheim

Motivasjonen i bunn.

– Hvis nyttårsforsettet er basert på ting du ikke er interessert i, blir det ikke noe positivt men heller meningsløst, slår han fast.

Powered by Labrador CMS