Jeg måtte ringe mamma. Hun spurte på den måten som gjør deg flau.

En klam tirsdag i juli bar mamma og jeg rammemadrassen fra Ikea opp til sjette etasje uten heis. Et flyttelass senere satt jeg alene på soveromsgulvet i det nye kollektivet, gjennomsvett og klar til å starte mitt nye liv.

Første del av renessansen tok plass på Bunnpris. Jeg fylte handlekurven med Nugatti, loff med valmuefrø, Lambi, og viktigst av alt – halve sortimentet med vaskemidler. For hjemme ventet mitt første voksenoppdrag.

Jeg visste ikke hvordan det tvilsomme rosa belegget i dusjen hadde kommet dit, men anså det som en kritisk situasjon som krevde rask mobilisering. Området ble avsperret, og operasjonen var utstyrt med alle nødvendige midler. Baderomsspray, den blå flasken, skurekrem, vaskekost, den grønne flasken, og ikke minst meg, ikledd Havaianas flip-flops og limegrønne oppvaskhansker.

Skrubbet meg svimmel

Så satt jeg der på baderomsgulvet, bøyd inn i dusjen, med nesen i sluket og skrubbet. Jeg sprayet litt av deeen flasken, helte litt av en annen, mikset og trikset til det begynte å svi i øynene og tenkte, shit, dette funker jo garra. Jeg skrubbet til det verket i armene, til greiene mellom flisene endret farge og luften på badet ble tung. Så merket jeg at jeg var svimmel. Veldig svimmel, faktisk. Og på tross at jeg hadde startet et nytt, selvstendig liv for drøye tre timer siden, vrengte jeg av en oppvaskhanske og ringte etter backup.

Mamma tok telefonen med en gang. Jeg overleverte en kort debrif av situasjonen og symptomer, og det første hun spurte var hva jeg hadde vasket med. Hun fikk hele reglen, baderomsspray, den blå flasken, skurekrem, vaskekost, den grønne flasken.

Først ble mamma stille, så begynte hun å le. Klor? Klor og salmiakk? Hun spurte på den måten som umiddelbart gjør deg flau, og antyder at alle andre vet noe du ikke vet. Jeg dobbeltsjekket flaskene og bekreftet, men da lo hun bare enda mer og beordret meg til å skrape prosjektet og åpne alle vinduene i leiligheten.

Noe lærer man

Det viste seg at jeg i mitt edle forsøk på å rengjøre dusjen ikke hadde blandet meg frem til et super mega ekstra effektivt vaskemiddel, men grenset til å bryte Kjemivåpenkonvensjonen (1997) fra komforten av eget hjem.

Så noen ting lærer man på veien, men jeg visste i det minste to ting fra starten: 1) loff med Nugatti er digg, og 2) det er alltid verdt det å kjøpe det dyre dopapiret. Og nå vet du som leser forhåpentligvis én ting mer enn jeg gjorde da jeg flyttet hjemmefra: ikke bland den blå og den grønne flasken!