BAS-studenter demonstrerer mot OBOS-bygg 

Torsdag arrangementet BAS-studentene «The last swim?». De ønsket å illustrere at dette kan være siste gang studentene kan svømme utenfor høyskolen, dersom OBOS får bygge. 

– OBOS Eiendom har kjøpt Kristiansholm-tomten. Kristiansholm er fra gammelt av en naturlig øy, selv om det har blitt endret over tid. Nå har OBOS kjøpt tomten og skal bygge 400 leiligheter her, forteller Frida Stray, student ved BAS. 

Problematisk for miljøet

Stray informerer om at boligene som kommer, ikke vil ha en pris som vil være rimelig for studenter. 

– Grunnen til at vi markerer på denne måten, er at det er få som er klar over at det blir en havutfylling her. Det er enorme masser som skal ut i havet, og det skal foran BAS i tillegg, sier Emma Helene Cuida Marthinussen. 

– Når man fyller ut land, så er det invaderende, men havbunnen vil ødelegges mer enn bare der fyllingen skjer. Dette er dårlig for miljøet, og mange land har sluttet å gjøre det. Det er helt ellevilt at Norge fremdeles tillater dette, mener en engasjert Stray. 

BAS-studentene forklarer at de har hatt flere diplom-prosjekter og bachelor-prosjekter om saken. Samtidig har høyskolen gjennomført tre kurs om prosjektet, da studentene og BAS har sett at dette er relevant for utdanningen. 

Høyt bygg i sikte

På spørsmål om når OBOS planlegger å bygge, forteller studentene at planen er å være ferdig innen 2027.

– Men de har flyttet den datoen flere ganger allerede, utdyper Marthinussen.

Tidligere har studentene demonstrert mot den planlagte høyden på OBOS-byggene, som skal være opp mot 28 meter. Det var BT som først omtalte saken. 

– BAS er også et høyt bygg, hva tenker dere om det? 

– BAS flyttet inn i bygget i 1996. Det var et industribygg, med silo for lagring av korn, og det ble bygget høyere enn det som faktisk var lovlig. Selv om denne feilen er gjort tidligere, burde den dermed ikke gjentas – høyden på vårt bygg burde ikke legitimere nye høye nabobygg. Det er ikke arkitektstudentene sitt påfunn at den er så høy, sier Stray. 

– Vi er klar over at den er stor og tar mye plass i Sandviken, men vi synes likevel ikke det er en unnskyldning for å ta vekk hele sjølinjen til naboene. Byggene vil fjerne utsikten hos flere i Sandviken, som betyr at prosjektet ikke tar hensyn til dem som allerede bor her, forklarer Stray.

Lang prosess

Studentene sier at de ikke tror det er mange av naboene som er klar over hva som er i ferd med å skje i Sandviken. Videre forteller de at det har skjedd mye fra første til siste forslag. 

– Dette har foregått i mange år. Enkelte av naboene har fortalt meg at de har sluttet å prate om det, fordi de kjenner på en klump i magen. Det har vært mange runder og flere av naboene har også kommet med merknader på høring, etter spørsmål fra kommunen. Det har resultert i nedskalering med én etasje og saltak på husene i planen i dag, sier Marthinussen. 

Behov for nye boliger

Tidligere har studentene hatt kurs om rendering, hvordan prosjekter blir i virkeligheten og hvor mye som endres i prosessen. 

– Det er ikke alltid at man kan stole på renderinger. Bildene OBOS legger ut av prosjektet, ser flott ut, men det kommer ikke nødvendigvis til å bli sånn, legger Stray til og henviser til andre nærliggende prosjekter som har endret seg underveis i byggeperioden.

Som arkitektstudenter er de likevel enige i at behovet for nye boliger er til stede. 

– Det som er trist her, er at sjøfronten vil bli dyr og vil utelukke førstegangskjøpere og studenter. Det bidrar til å gentrifisere, og dytter vanlige folk ut, avslutter Stray.

OBOS svarer

Jorunn Nerheim, prosjektdirektør i Obos, har ikke svart på Studvest sine henvendelser. 

– Jeg var ikke kjent med ballongene, så det er vanskelig å uttale meg om dem, sa Nerheim til BT tidligere denne uken, etter at studentene markerte motstand mot prosjektet med ballonger.

Ifølge Nerheim har selskapet forsøkt å finne en god balanse mellom høyde, tetthet og bymiljø:

– Byggene blir fra tre til seks etasjer høye. Dette er i sentrumssonen og i byfortettingssone 1, så det sier noe om at det er meningen å bygge tett og høyt i disse områdene, sier hun.

Hun viser til at prosjektet har vært under utvikling i mange år, og at det har blitt justert flere ganger underveis etter innspill fra både kommunen og naboer. De høyeste byggene er redusert med én etasje, og det planlegges blant annet strand, sjøpromenade.

– Om en skal bygge ut i slike områder, må en regne med diskusjon. Vi har vært lydhøre gjennom hele denne prosessen, sier Nerheim.