UiB vant pris for miljøledelse - til tross for omstridt avtale

– Det er bra at universitetet får gulrøtter for sine solceller, resirkulering og bruk av fjernvarme. Men de er likevel langt fra sitt eget mål om klimanøytralitet innen 2030, sier Marius Haram Halvorsen i Den grønne studentbevegelsen. 

Han stiller spørsmål til hvorvidt UiB kan klappe seg på skuldrene når andre og tyngre instanser viser at UiBs klimaarbeid og forskning ligger langt bak for eksempel NTNU.

Ifølge QS University World Rankings ligger UiB på 506. plass, hele 330 plasseringer bak. 

– Om UiB ønsker å være fremst på klimaforskning, så kan de ikke skryte på seg å være de grønneste uansett hvilke mål de har satt seg. Det mener vi i Den grønne studentbevegelsen er viktig å huske på, avslutter Halvorsen. 

UiB som inspirasjon

Universitetet i Bergen ble i 2016 det første store universitetet i Norge som ble sertifisert som "Miljøfyrtårn". 

Nesten 10 år senere har de stukket av med seieren sammen med to andre bedrifter. Areol Innredning har vunnet pris i kategorien «små og mellomstore virksomheter», og hvor vinneren av kategorien «Inspirasjonsprisen» utnevnes onsdag. 

UiB har vunnet i kategorien «konsern og store virksomheter». Begrunnelsen for prisen forklares med at universitetet har gjort et spesielt godt arbeid på bærekraft, både på virksomhetsnivå og forskning og undervisning på bærekraft. Dette sier Ann-Kristin Ytreberg i Miljøfyrtårn. 

Dette gjelder blant annet tiltak som gjenbruk, resirkulering og bruk av fjernvarme. Studentene trekkes også frem i styringsgruppen for klimaarbeid som en av begrunnelsene. 

– UiB bør være en inspirasjon for andre store selskaper og konserner som lurer på hvordan de kan bidra til omstilling, og hva de kan gjøre for å bli Miljøfyrtårn, skriver Ytreberg til Studvest. 

Bærekraft har ingen sluttdato

Viserektor for forskning, innovasjon og samhandling, Kjell-Morten Myhr, mottar prisen på vegne av universitetet. 

– Dette er en av tingene som gjør meg stolt av å være del av UiB. Prisen betyr ikke at arbeidet er over. Bærekraft har ingen sluttdato, men prisen viser at vi er på rett vei, sier Myhr i takketalen. 

Samtidig viser UiBs eget klimaregnskap fra 2024 at målet om 89 prosent reduksjon av klimautslipp i 2030 er langt unna. Dette gjelder særlig innenfor utslippskategorien Scope 3, hvor de ansattes jobbreiser har et forbedringspotensial.

– Reiser skal gjøres mest mulig bærekraftig, mange møter kan for eksempel gjøres over nett. Samtidig er reiser for utveksling av kunnskap viktig for forskning og utdanning, sier Myhr til Studvest.  

Omstridt samarbeidsavtale

Prisutdelingen foregår også samtidig som UiB står i en omdiskutert samarbeidsavtale med Equinor. Universitetet er inne i sin fjerde samarbeidsavtale, også kjent som «Akademiaavtalen». Avtalen har vært et samarbeid som over flere år har møtt motstand fra miljøorganisasjoner, studenter og ansatte. 

Avtalen innebærer et femårig samarbeid hvor UiB mottar inntil 80 millioner kroner fra Equinor for å utarbeide «strategisk forskning». De strategiske områdene innebærer havvind, karbonfangst, undergrunnskunnskap og KI. 

– Akademiaavtalen fasiliterer for fri og selvstendig forskning på satsningsområdene, sier Myhr.  

På spørsmål om avtalen svarer Ytreberg at Miljøfyrtårn vurderer det kontinuerlige arbeidet for bærekraft og klima hos Universitetet i Bergen, ikke enkeltavtaler. Hun opplyser også at hun ikke har særlig kjennskap til avtalen. 

Kritikerne mener at avtalen undergraver UiBs klimaprofil og bidrar til å legitimere et selskap som fortsatt har betydelig investering i olje- og gassnæringen. Tidligere i høst gikk Den grønne studentbevegelsen ut med krav om at universitetet skulle bryte med Equinor. 

Thomas Fiskerstrand Aasheim i Den Grønne Studentbevegelsen mente at Equinor brukte samarbeidsavtalen med universitetet som grønnvasking, og hevder at selskapets bærekraftige omstilling går for sakte. 

Rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, har på sin side forsvart avtalen og vist til at den skal bidra til grønn omstilling og sikre uavhengig forskning.