Nyhet

– Universitetet i Bergen skal selvsagt fortsatt være et byuniversitet

Universitetsstyret har nylig revidert masterplanen for universitetsbyggenes fremtid – her er oversikten.

NYGÅRD SKOLE: Ett av byggene som har en usikker fremtid i møte er Nygård skole. FOTO: Julie Helene Günther (arkiv)
NYGÅRD SKOLE: Ett av byggene som har en usikker fremtid i møte er Nygård skole. FOTO: Julie Helene Günther (arkiv)
Publisert Sist oppdatert

– Det å undervise i dag er noe annet enn da universitetet ble grunnlagt i 1946. Vi har i dag behov for større og mer fleksible lokaler, samt mer effektive og digitale løsninger som deler av UiBs bygningsmasse i dag ikke er egnet til å levere.

Det sier Victor Botnevik til Studvest.

Han er studentrepresentant i Universitetsstyret ved Universitetet i Bergen (UiB). I 2017 publiserte styret en masterplan som inkluderer en liste over byggene Universitetet i Bergen den gangen vurderte å selge. I september ble planen revidert.

Her er oversikten over hvilke bygg som UiB nå ønsker å selge: 

STYRESTUDENT: Victor Botnevik mener det er viktig med effektivisering, samtidig som man bevarer universitetets tradisjon. FOTO: Truls Skram Lerø (arkiv)
STYRESTUDENT: Victor Botnevik mener det er viktig med effektivisering, samtidig som man bevarer universitetets tradisjon. FOTO: Truls Skram Lerø (arkiv)

Bygg som er solgt siden 2020:

  • NSD-kvartalet (Harald Hårfagres gate 29 og 31 og Hans Holmboes gate 22 og 24)
  • Parkveien 20
  • Fosswinckels gate 7
  • Nygårdsgaten 1b 

Bygg som skal selges: 

  • Dokkeveien 2B 
  • Sydnesplassen 12 og 13
  • Øysteins gate 1 
  • Øysteins gate 3 

Bygg som vurderes for salg: 

  • Nygård skole 
Hva skjer med byuniversitet?

– Universitetet i Bergen skal selvsagt fortsatt være et byuniversitet, men forvaltning av dens unike bygningsmasse må balanseres opp mot forsvarlig økonomisk styring innenfor universitetets økonomiske rammer, sier Botnevik når han får spørsmål om UiBs status som byuniversitet.

UiB beskriver seg selv som det eneste byuniversitetet i landet, og bruker begrepet i markedføringen av universitetet. Likefullt ligger alle byggene som står på salgslisten til UiB nå i nærheten av Bergen sentrum.

– Hva gjelder Nygård skole, som skal tømmes når Griegakademiet flytter til Møllendal, er det ikke bestemt hva som vil skje med bygget fremover. Universitetsstyret vil ta stilling til dette ved en senere anledning, sier Botnevik om fremtiden til Nygård skole.

Det er en balanse mellom det å bevare sjarmen og tradisjonen med byuniversitetet, men også å tenke økonomisk og effektivisering. Mange av byggene som er solgt er relatert til ansatte ved universitetet, og som kanskje ikke studentene tenker hører til universitetet.

Universitetet har flere leieavtaler som følge av at man ikke har plass til alle ansatte i bygg som universitetet selv eier. Videre ønsker UiB å selge seg ut av leieavtaler, da dette er veldig dyrt for universitetet. Målet er at universitetet skal ha tilstrekkelig med lokaler for alle ansatte og studenter.

Hvorfor må byggene selges? 
KART: Google MyMaps
KART: Google MyMaps

Studvest skrev tidligere i år om utviklingsprosjektet «Nygårdshøyden sør» som er en del av UiBs masterplan. Prosjektet innebærer oppussing av realfag- og fysikkbyggene. Masterplanen inkluderer også visjoner og mål for andre fakulteter. For eksempel planlegges det nybygg i videreutviklingen av Alrek helseklynge. Et nytt HF-bygg og nybygg til Griegakademiet er også prioritert i den reviderte masterplanen høsten 2023. 

Oppusing og nye bygg blir delvis finansiert med støtte fra statsbudsjettet og næringslivet, men UiB må også ty til egne midler, og selger derfor flere bygg. 

Flere av universitetsbyggene er gamle og svært dyre og energikrevende å holde i drift.

Flere bygg som selges er ikke egnet for undervisning eller kontorer, og det er derfor bedre å kvitte seg med disse byggene, ifølge uttalelsen til Universitetsstyret. 

NYGÅRDSHØYDEN SØR: ett av satsingsområdene ved masterplanen er oppussing av realfags- og fysikkbyggene. FOTO: Frøya Lofthus (arkiv)
NYGÅRDSHØYDEN SØR: ett av satsingsområdene ved masterplanen er oppussing av realfags- og fysikkbyggene. FOTO: Frøya Lofthus (arkiv)
Powered by Labrador CMS